Den avanserte interne vurderingsbaserte (AIRB) tilnærmingen er et rammeverk for banker å bruke når de skal estimere sannsynligheten for mislighold (PD) for en låntaker. AIRB-tilnærmingen ble utviklet av Basel-komiteen for banktilsyn (BCBS) og først publisert i 2003.
Under AIRB-tilnærmingen må en bank først utvikle et internt ratingsystem for låntakere. Dette interne ratingsystemet må ta hensyn til en rekke faktorer, inkludert låntakers kreditthistorikk, regnskapsanalyse og annen relevant informasjon. Når det interne ratingsystemet er på plass, må banken estimere PD for hver enkelt låntaker.
AIRB-tilnærmingen er et alternativ til den standardiserte tilnærmingen, som er den andre tilnærmingen som banker kan bruke for å estimere PD. Hovedfordelen med AIRB-tilnærmingen er at den lar bankene bruke sine egne interne data og modeller for å estimere PD, noe som kan føre til mer nøyaktige estimater. Den største ulempen med AIRB-tilnærmingen er at den er mer kompleks enn den standardiserte tilnærmingen og dermed krever mer ressurser å implementere.
Hvordan beregnes LGD?
LGD, eller tap gitt mislighold, er et mål på forventet tap på et lån dersom låntaker misligholder. Det er vanligvis uttrykt som en prosentandel av lånebeløpet.
Det finnes en rekke måter å beregne LGD på, men den vanligste metoden er å bruke historiske data om tidligere mislighold. Denne tilnærmingen ser på tapene som ble pådratt på lån der låntakeren misligholdt, og estimerer deretter forventet tap på et nytt lån basert på disse historiske tapene.
Andre metoder for å beregne LGD inkluderer bruk av markedsdata om prisene på misligholdte lån, eller bruk av en modell for å simulere sannsynlige tap ved mislighold.
Hva er intern og ekstern kredittvurdering?
Internal Credit Rating (ICR) er en kredittvurdering gjort av en banks egen kredittavdeling av låntakers evne til å tilbakebetale et lån. Ekstern kredittvurdering (ECR) er en kredittvurdering gjort av et eksternt kredittvurderingsbyrå, som Standard & Poor's, Moody's, Fitch osv.
ICR er generelt mer omfattende, fordi kredittavdelingen har tilgang til mer informasjon om låntakeren. Imidlertid kan ECR være mer objektiv, fordi kredittvurderingsbyrået ikke er partisk til fordel for låntakeren.
Hva er IRB-godkjenning?
IRB står for "Investment Review Board." IRB er en gruppe personer i en bank som er ansvarlig for å vurdere og godkjenne investeringsforslag. Investeringsforslag kan være for en rekke ting, inkludert nye produkter, nye tjenester eller nye måter å drive forretning på.
IRB må godkjenne alle investeringsforslag før de kan fortsette. Dette sikrer at alle investeringer gjøres med bankens beste for øye og at de er i tråd med bankens overordnede strategi.
IRB-godkjenning er en kritisk del av investeringsprosessen, og det er viktig for bankene å ha en sterk og effektiv IRB på plass.
Hva er Basel IV på en enkel måte?
Basel IV er et sett med bankforskrifter formulert av Basel Committee on Banking Supervision. Hovedformålet med dette regelverket er å sikre at bankene har tilstrekkelig kapital til å absorbere tap i perioder med økonomisk stress, og å fremme en mer risikosensitiv tilnærming til bankvirksomhet.
Basel IV bygger på det tidligere Basel III-rammeverket, og introduserer flere nye konsepter og krav. For eksempel krever Basel IV at bankene bruker en mer sofistikert tilnærming til å beregne kapitalkravene sine, kjent som "standardisert tilnærming". Denne tilnærmingen tar hensyn til en rekke faktorer, inkludert kredittrisikoen til eiendelene på en banks balanse, volatiliteten til disse eiendelene og korrelasjonen mellom ulike typer risiko.
I tillegg introduserer Basel IV konseptet "risikovektede eiendeler", som er eiendeler som er vektet i henhold til deres risiko. Dette betyr at bankene må holde mer kapital mot mer risikofylte eiendeler, som lån til selskaper med høy gjeldsgrad.
Til slutt inkluderer Basel IV en rekke bestemmelser som tar sikte på å adressere spesifikke risikoer som har blitt mer fremtredende de siste årene, slik som cyberrisiko og risikoen for «run-offs» (når kunder tar ut innskuddene sine i massevis).
Oppsummert er Basel IV et svar på den globale finanskrisen i 2008, og er designet for å gjøre banksystemet mer motstandsdyktig mot fremtidige sjokk. Det gjør den ved å kreve at bankene holder mer kapital, og ved å innføre nye regler og forskrifter som skal gjøre bankene mer bevisste på risikoen de tar.
Hvordan beregnes RWA?
Baselkomiteen for banktilsyn definerer minimumskravene som bankregulatorer skal bruke når de beregner bankers risikovektede eiendeler (RWA). Kravene er nedfelt i Basel III-avtalen.
For å beregne RWA til en bank, må regulatorer først bestemme risikoen for hver av eiendelene på bankens balanse. Basel III-avtalen gir veiledning om hvordan du gjør dette, men til syvende og sist er det opp til regulatoren å bestemme risikoen for hver eiendel.
Når risikoen for hver eiendel er bestemt, må regulatoren beregne RWA for banken. Dette gjøres ved å multiplisere risikoen for hver eiendel med dens vekt i den samlede aktivaporteføljen. Vektene er fastsatt av Basel III-avtalen og er ment å gjenspeile risikoen til hver type eiendel.
RWA til en bank er en nøkkelberegning som brukes til å bestemme hvor mye kapital banken må inneha. Jo høyere RWA, desto mer kapital må banken holde. Dette er fordi eiendeler med høyere RWA anses å være mer risikable og krever derfor mer kapital for å oppveie risikoen.