Definisjonen av reguleringsfangst er prosessen der særinteresser får kontroll over reguleringsprosessen for å fremme sine egne interesser i stedet for allmenne interesser. Dette skjer ofte når regulatorer blir for koselige med bransjene de skal regulere. Resultatet er at reguleringen ender opp med å komme de regulerte næringene til gode i stedet for å beskytte publikum.
Hvordan skjer reguleringsfangst?
Det er en rekke måter regulatorisk innhenting kan skje, men det skjer vanligvis når bransjene eller virksomhetene som er regulert av et bestemt myndighetsorgan blir for innflytelsesrike eller dominerende i det byrået. Dette kan skje på en rekke måter, for eksempel kampanjebidrag, lobbyvirksomhet, eller rett og slett å ha ansatte som pleide å jobbe for industrien, nå som jobber for myndighetene. Dette kan skape en situasjon der etaten er mer opptatt av å ivareta interessene til bransjen den regulerer enn av å beskytte allmennheten.
Hva er regulatoriske tiltak? Det finnes mange forskjellige typer reguleringstiltak, men de involverer i hovedsak at myndighetene innfører regler eller restriksjoner på bedrifter eller enkeltpersoner for å beskytte publikum. Noen vanlige eksempler på reguleringstiltak inkluderer lover som regulerer mat og narkotika, miljøvern og finansielle tjenester. Hvilken av disse er ikke en antakelse som ligger til grunn for regulatorisk fangstteori? Antakelsen om at virksomheter vil forsøke å påvirke myndighetene for å oppnå en urettferdig fordel over sine konkurrenter, er ikke en antakelse som ligger til grunn for reguleringsteori. Snarere er denne antakelsen sentral i teorien.
Hvilket av de følgende punktene støtter fangsteorien om regulering?
Fangsteorien om regulering antyder at reguleringsbyråer fanges opp av bransjene de er ment å regulere. Dette skjer når byråene kommer for å identifisere sine interesser med industriens interesser, snarere enn med offentligheten.
Det er en rekke punkter som støtter fangsteorien om regulering. For det første er det ofte slik at etatene er bemannet med folk som kommer fra de bransjene de er ment å regulere. Dette gir bransjene et innsidespor i forhold til å påvirke etatene. For det andre har næringene ofte mer ressurser enn etatene, og de kan bruke disse ressursene til å påvirke etatene. Til slutt er bransjene ofte mer aktive enn offentligheten når det gjelder lobbyvirksomhet mot byråene.
Dermed antyder fangsteorien om regulering at reguleringsbyråer er mer sannsynlig å bli påvirket av bransjene de regulerer, snarere enn av allmennhetens interesse.
Hva er regulatorisk fangst et nivå økonomi? Regulatorisk fangst oppstår når et regulatorisk byrå som har til oppgave å føre tilsyn med en bestemt bransje i stedet ender opp med å bli kontrollert av selve bransjen det er ment å regulere. Dette kan skje av en rekke årsaker, men ofte er det rett og slett fordi industrien har mer penger og mer makt enn reguleringsorganet. Dette kan føre til en situasjon der reguleringsorganet faktisk ikke regulerer bransjen, men i stedet jobber for å fremme bransjens interesser. Dette kan være ekstremt skadelig for publikum, da det kan føre til at farlige produkter eller praksiser blir stående uregulert.