Byråkostnader ved gjeld er kostnadene forbundet med interessekonflikten mellom aksjonærer og obligasjonseiere. Konflikten oppstår fordi aksjonærer kan dra nytte av å ta risiko som kanskje ikke er i obligasjonseiernes beste interesse. For eksempel kan aksjonærer ønske at selskapet skal investere i risikable prosjekter for å øke verdien av aksjene deres, selv om det betyr at selskapet kan misligholde sine gjeldsforpliktelser.
Byråkostnader ved gjeld kan deles inn i to hovedkategorier:
1. Informasjonsasymmetri: Dette oppstår når obligasjonseiere har mindre informasjon om selskapets økonomiske situasjon enn aksjonærer. Dette kan føre til at obligasjonseierne i mindre grad kan overvåke selskapet og dets ledelse, og derfor har større sannsynlighet for å lide tap dersom selskapet ikke presterer godt.
2. Incentivfeil: Dette oppstår når målene til aksjonærer og obligasjonseiere ikke er på linje. For eksempel kan aksjonærer være mer interessert i kortsiktig fortjeneste, mens obligasjonseiere kan være mer opptatt av den langsiktige finansielle stabiliteten til selskapet. Denne feiljusteringen av insentiver kan føre til at obligasjonseierne har større sannsynlighet for å tape penger hvis selskapet tar for mye risiko.
Byråkostnader ved gjeld kan ha betydelig innvirkning på en bedrifts økonomiske situasjon. De kan øke lånekostnadene, og kan også føre til at obligasjonseierne blir mindre villige til å låne ut penger til selskapet. I ekstreme tilfeller kan byråkostnader ved gjeld til og med føre til at selskapet misligholder sine gjeldsforpliktelser.
Hvordan bestemmer du byråkostnaden?
Byråkostnader er kostnadene som en bedrift pådrar seg som følge av atskillelse av eierskap og kontroll. Separasjonen av eierskap og kontroll kan føre til interessekonflikter mellom aksjonærer (eierne) og ledere (agentene). Disse konfliktene kan føre til at ledere tar handlinger som ikke er til beste for aksjonærene. Aksjonærene må da bære kostnadene ved disse handlingene, som er kjent som byråkostnader.
Byråkostnader kan ha mange forskjellige former, men de representerer alle en kostnad for aksjonærene. Noen vanlige eksempler på byråkostnader inkluderer:
-Kostnadene ved å overvåke lederne (f.eks. å ansette et regnskapsfirma for å revidere regnskapet)
-Kostnadene for insentiver for ledere (f.eks. aksjeopsjoner)
-Kostnadene ved rettssaker dersom lederne iverksetter handlinger som ikke er til beste for aksjonærene. enhver aksjonær. De må veies opp mot fordelene ved å ha ledere som er motiverte for å vokse virksomheten og generere avkastning til aksjonærene.
Hva er komponentene i byråkostnadene?
Det er fire hovedkomponenter av byråkostnader:
1. Overvåkingskostnader: Dette er kostnadene som påløper aksjonærer for å overvåke oppførselen til ledere. For eksempel kan aksjonærer ansette eksterne firmaer for å revidere regnskapet til selskapet.
2. Obligasjonskostnader: Dette er kostnadene selskapet pådrar seg for å sikre at ledere handler i aksjonærenes beste. For eksempel kan selskapet kreve at ledere kjøper selskapets aksjer eller tegner ansvarsforsikring.
3. Incentivkostnader: Dette er kostnadene selskapet pådrar seg for å samkjøre ledernes interesser med aksjonærene. For eksempel kan selskapet gi aksjeopsjoner til ledere.
4. Informasjonskostnader: Dette er kostnadene aksjonærene pådrar seg for å få informasjon om selskapet. For eksempel kan aksjonærer pådra seg kostnader for å delta på aksjonærmøter eller for å gjennomgå selskapets regnskap.
Hvilken er ikke en byråkostnad?
De tre hovedtypene byråkostnader er overvåkingskostnader, bindingskostnader og informasjonsasymmetrikostnader. Overvåkingskostnader er kostnadene knyttet til overvåking og overvåking av agentadferd. Obligasjonskostnader er kostnadene knyttet til kontrakter og andre former for økonomiske insentiver som brukes for å samordne agent- og aksjonærinteresser. Informasjonsasymmetrikostnader er kostnadene knyttet til at aksjonærer har mer informasjon om firmaet enn agenter har.
Svaret på spørsmålet er at informasjonsasymmetrikostnader ikke er en byråkostnad.
Hvem bærer byråkostnaden for egenkapital? Byråkostnaden for egenkapital bæres av aksjonærene i selskapet. Denne kostnaden oppstår når det er en interessekonflikt mellom aksjonærene og lederne i selskapet. Lederne kan handle i sine egne interesser i stedet for i aksjonærenes interesse. Dette kan føre til suboptimale investeringsbeslutninger og lavere egenkapitalavkastning for aksjonærene.
Hva er noen eksempler på byråproblemer?
Gjeld blir ofte referert til som "leverage" fordi det forstørrer avkastningen til aksjeeierne.Når et selskap tar opp gjeld, er den potensielle oppsiden for aksjeeiere høyere, men det samme er den potensielle nedsiden. Dette økte potensialet for både gode og dårlige resultater er det vi kaller et «byråproblem».
Begrepet "byråproblem" refererer til interessekonflikten som oppstår når en person eller gruppe ("agenten") har i oppgave å handle i beste interesse for en annen person eller gruppe ("oppdragsgiveren"). I sammenheng med selskapsgjeld er agenten typisk ledelsen og oppdragsgiveren er selskapets aksjonærer.
Byråproblemet oppstår fordi ledelsen ofte har andre mål enn aksjonærene. For eksempel kan ledere være mer fokusert på kortsiktige resultater, mens aksjonærer kan være mer opptatt av langsiktige prestasjoner. Denne forskjellen i mål kan føre til en interessekonflikt mellom ledelsen og aksjonærene.
Hvis ledelsen tar beslutninger som ikke er til beste for aksjonærene, sier vi at de "handler i sin egen interesse." Dette kan føre til en rekke problemer, blant annet:
-Dårlig allokering av ressurser: Dersom ledelsen er mer opptatt av egne interesser enn aksjonærenes interesser, kan de ta beslutninger som resulterer i ineffektiv bruk av selskapets ressurser .
-Overdreven risikotaking: Hvis ledelsen er mer opptatt av kortsiktige resultater, kan det være mer sannsynlig at de tar risiko som kan sette selskapets langsiktige helse i fare.
- Oppblåst lederkompensasjon: Hvis ledelsen er mer opptatt av sine egne interesser enn interessene til aksjonærene, kan det være mer sannsynlig at de tildeler seg selv overdreven kompensasjon.
Byråproblemet er et stort problem for kreditorer, fordi det typisk er de som lider mest når et selskap går konkurs. Kreditorer er vanligvis mindre opptatt av den langsiktige helsen til selskapet og mer opptatt av å få betalt tilbake i tide.