Obligasjonsfutures er en type derivatkontrakt som lar investorer spekulere i den fremtidige prisen på en obligasjon. Kontrakten er en avtale om å kjøpe eller selge en obligasjon til en bestemt pris på en bestemt dato. Obligasjonsfutures handles på børser og kan brukes til å sikre seg mot endringer i prisen på obligasjoner eller til å spekulere i retningen på obligasjonsmarkedet.
Obligasjonsterminkontrakter er standardiserte slik at de kan handles på børser. Kontrakten spesifiserer type obligasjon, forfallsdato, pris og mengde. Obligasjonsfutures handles i enheter på $100 000 pålydende.
Ved handel med obligasjonsfutures kan investorer velge å kjøpe eller selge kontrakten. Hvis en investor tror at prisen på den underliggende obligasjonen vil øke, vil de kjøpe obligasjonen future. Hvis de tror prisen vil falle, vil de selge kontrakten.
Når kontrakten utløper, må investor ta levering av den underliggende obligasjonen hvis de er lange kontrakten, eller de må levere obligasjonen hvis de mangler kontrakten. Fordi obligasjonsprisene kan svinge raskt, bruker investorer ofte obligasjonsfutures for å sikre sine posisjoner eller for å spekulere i retningen på obligasjonsmarkedet.
Hvordan leser du et futures-diagram?
Futures-diagrammer brukes av handelsmenn til å spore prisbevegelsene til futureskontrakter. Hvert diagram dekker en bestemt tidsperiode, og viser åpne, høye, lave og lukkede priser for hver kontrakt.
Den viktigste delen av et futures-diagram er prishandlingen. Dette er bevegelsen til selve prisene, og det er det tradere bruker for å ta sine handelsbeslutninger.
Det er mange forskjellige måter å tolke prishandling på, men den vanligste er å bruke lysestakediagrammer. Candlestick-diagrammer viser åpne, høye, lave og lukkede priser for hver tidsperiode, og er veldig populære blant tradere.
En annen måte å tolke prishandling på er å bruke tekniske indikatorer. Tekniske indikatorer er matematiske formler som brukes til å analysere prishandlinger og identifisere handelsmuligheter. Det er mange forskjellige tekniske indikatorer, og hver trader har sitt eget favorittsett som de bruker.
Den siste måten å tolke prishandling på er å bruke prismønstre. Prismønstre er tilbakevendende formasjoner som oppstår i prishandlingen. De kan brukes til å identifisere reverseringer, breakout-muligheter og fortsettelsesmønstre.
Prismønstre er ikke like populære som lysestakediagrammer eller tekniske indikatorer, men de kan være svært nyttige for handelsmenn som vet hvordan de skal bruke dem.
Avslutningsvis er futures-diagrammer et verdifullt verktøy for tradere for å spore prisbevegelsene til futureskontrakter. Prishandling er den viktigste delen av et futures-diagram, og kan tolkes ved hjelp av lysestakediagrammer, tekniske indikatorer eller prismønstre.
Hvordan bestemmes futuresprisen?
Prisen på en finansiell futureskontrakt bestemmes av den underliggende eiendelens pris, renten og tiden til utløp. Den underliggende eiendelens pris er den viktigste determinanten for futuresprisen. Renten er viktig fordi den bestemmer bærekostnaden, som er kostnaden ved å holde den underliggende eiendelen. Tiden til utløp er viktig fordi den bestemmer hvor lang tid kontrakten må flytte for å nå utløpsprisen.
Hva er prosessen med fremtidig handel?
Prosessen med fremtidig handel er handlingen med å kjøpe og selge fremtidige kontrakter på en underliggende eiendel.
En fremtidig kontrakt er en juridisk avtale om å kjøpe eller selge en underliggende eiendel til en forhåndsbestemt pris på en spesifisert dato i fremtiden.
Den underliggende eiendelen kan være alt fra råvarer (f.eks. olje, gull, hvete) til finansielle instrumenter (f.eks. obligasjoner, valutaer, aksjeindekser).
Fremtidige kontrakter handles på børser og har standardiserte kontraktsstørrelser, avmerkingsverdier og utløpsdatoer.
Prisen på en fremtidig kontrakt bestemmes av den underliggende eiendelens spotpris (dvs. gjeldende markedspris) og tiden frem til utløp.
Jo nærmere utløpsdatoen er, desto høyere blir prisen på den fremtidige kontrakten.
Dette er fordi det er mindre tid igjen før den underliggende eiendelens pris beveger seg og når streikprisen.
Fremtidige kontrakter kan brukes til spekulasjon eller sikring.
Spekulanter har som mål å tjene på endringer i prisen på den underliggende eiendelen, mens hedgere bruker fremtidige kontrakter for å beskytte seg mot prisbevegelser.
For å handle i fremtidige kontrakter, må du åpne en marginkonto hos en megler.
Når du kjøper en fremtidig kontrakt, vil du bli pålagt å sette ned en viss sum penger (marginen) som sikkerhet.
Denne sikkerheten brukes til å dekke eventuelle tap du måtte pådra deg hvis prisen på den underliggende eiendelen beveger seg mot din posisjon.
Mengden margin som kreves varierer avhengig av eiendelen som handles og megleren du bruker.
Når du har åpnet en marginkonto og satt inn nødvendig sikkerhet, kan du begynne å handle med fremtidige kontrakter.
For å kjøpe en fremtidig kontrakt legger du ganske enkelt inn en bestilling hos din megler.
Megleren din vil deretter matche deg med en annen trader som selger samme kontrakt.
For å selge en kontrakt, legger du inn en ordre hos megleren din om å selge kontrakten til gjeldende markedspris
Hvorfor vil du kjøpe en obligasjonsfuture?
Det er flere grunner til at en investor kan velge å kjøpe en obligasjonsfuture. En grunn kan være å sikre seg mot renterisiko; hvis en investor eier en obligasjon med fast rente, og kursene stiger i markedet, vil verdien av obligasjonen falle. Ved å kjøpe en obligasjonsfuture kan investoren oppveie denne risikoen.
En annen grunn kan være å dra nytte av innflytelsen som futureskontrakter tilbyr. Fordi futureskontrakter handles på margin, kan en investor kontrollere en stor verdi av den underliggende eiendelen for en relativt liten mengde kapital. Dette kan føre til økt fortjeneste dersom prisen på eiendelen beveger seg i ønsket retning, men det kan også føre til større tap dersom prisen beveger seg mot investoren.
Til slutt kan noen investorer ganske enkelt tro at prisen på den underliggende eiendelen kommer til å stige, og velger å kjøpe en futureskontrakt som en måte å tjene på den prisbevegelsen.