Varighetsdefinisjon og bruken av den i renteinvesteringer

Durasjon er et begrep som brukes i renteinvesteringer for å beskrive følsomheten til et verdipapirs pris for endringer i renten. Det uttrykkes vanligvis som et antall år. Jo høyere varighet, jo større prisfølsomhet.

Durasjon kan brukes til å måle risikoen til en portefølje, samt for å ta investeringsbeslutninger. For eksempel er en portefølje med lengre varighet generelt mer følsom for renteendringer enn en portefølje med kortere varighet. Som et resultat kan en porteføljeforvalter bruke varighet for å hjelpe til med å styre den samlede risikoen i porteføljen.

Det finnes en rekke forskjellige måter å beregne varighet på, men den vanligste er den modifiserte varigheten. Denne tilnærmingen justerer for det faktum at et verdipapirs pris ikke vil endre seg med samme beløp som endringen i rentene.

Bruken av varighet i renteinvesteringer er ikke uten risiko. Spesielt kan varighetsbaserte strategier være gjenstand for renterisiko, som er risikoen for at rentene vil stige og falle over tid. Som et resultat bør investorer nøye vurdere sine investeringsmål og risikotoleranse før de bruker denne tilnærmingen.

Hva er varighet og modenhet?

Durasjon er et mål på følsomheten til prisen (verdien av hovedstolen) på en renteinvestering for endringer i rentene. Det uttrykkes som et antall år.

Varigheten av en enkel obligasjon uten innebygde opsjoner kan beregnes ved å bruke følgende formel:

D = N * (1 + y) / (1 + r)

Hvor:
* * D = varighet
N = antall år til forfall
y = årlig avkastning
r = årlig kupongrente

For eksempel en obligasjon med 10 år til forfall og en kupongrente på 5 % som er pt. gir 6 % har en varighet på 8,16 år.

Jo høyere durasjon, desto større kursbevegelse på obligasjonen som følge av en endring i rentene. Generelt, jo lengre varighet på en obligasjon, desto større er prisvolatiliteten.

Forfall er datoen da hovedstolen på et lån eller verdipapir skal betales.

For eksempel har en obligasjon med en pålydende verdi på $1000 som forfaller om 10 år en forfallsdato på 10 år fra utstedelsesdatoen.

Ved forfall vil obligasjonseieren motta pålydende $1000 av obligasjonen, pluss eventuelle renter som har påløpt.

Hva er varighet forklare?

Durasjon er et mål på følsomheten til en obligasjonskurs for endringer i renten. Det uttrykkes ofte som et antall år. Jo høyere varighet, jo større prisfølsomhet.

Obligasjoner med lengre varighet er mer følsomme for renteendringer enn obligasjoner med kortere varighet. For eksempel vil en obligasjon med 10 års durasjon være mer påvirket av en renteendring på 1 % enn en obligasjon med 5 års durasjon.

Varigheten til en obligasjon påvirkes av dens kupongrente, forfallsdato og rentemiljø. Generelt har obligasjoner med høyere kupongrenter, lengre løpetid og lavere rente lengre varighet.

Durasjon er et viktig konsept for obligasjonsinvestorer å forstå fordi det kan hjelpe dem med å styre renterisikoen til porteføljene sine.

Hva er varighet Wikipedia?

Durasjon er et mål på en obligasjons prisfølsomhet for endringer i renten. Det brukes som et mål på en obligasjons volatilitet og er en nøkkelingrediens i bestemmelsen av en obligasjonspris. Jo høyere varighet, jo høyere prisfølsomhet. For eksempel vil en obligasjon med en varighet på 5 år være mer volatil enn en obligasjon med en varighet på 4 år.

Formelen for durasjon er:

Durasjon = -∂P/∂r

hvor P er obligasjonens pris og r er renten.

Durasjonen til en obligasjon er omvendt relatert til renten. Dette betyr at når rentene går opp, går varigheten på en obligasjon ned, og omvendt.

Varigheten på en obligasjon påvirkes av en rekke faktorer, inkludert kupongrenten, løpetiden og typen obligasjon. For eksempel vil en obligasjon med høyere kupongrente ha lavere varighet enn en obligasjon med lavere kupongrente. Dette er fordi de høyere kupongbetalingene fungerer som en buffer mot endringer i renten.

Tilsvarende vil en obligasjon med lengre løpetid ha høyere durasjon enn en obligasjon med kortere løpetid. Dette skyldes at jo lenger obligasjonens løpetid er, desto lenger er obligasjonskursen eksponert for endringer i rentene.

Til slutt vil obligasjoner som er mer volatile (for eksempel søppelobligasjoner) ha høyere varighet enn obligasjoner som er mindre volatile (som statsobligasjoner). Dette er fordi investorer krever høyere avkastning for å kompensere dem for økt risiko.

Generelt sett er varigheten på en obligasjon et godt mål på obligasjonens prisfølsomhet for endringer i rentenivået. Jo lengre varighet, desto mer volatil vil obligasjonskursen være.

Hva er varighet og hvordan beregnes den?

Durasjon er et mål på en obligasjons prisfølsomhet for endringer i renten. Den beregnes ved å ta det veide gjennomsnittet av nåverdien av alle kontantstrømmer, justert for obligasjonens gjeldende pris. Vektingen er basert på tiden til hver kontantstrøm. For eksempel vil en obligasjon med to års løpetid og en kupongrente på 5 % ha en varighet på ca. 2,5 år.

Formelen for varighet er som følger:

Varighet = Σ tCFt / (1+r)t

hvor:

Σ tCFt = summen av nåverdien av alle kontantstrømmer

r = obligasjonens nåværende avkastning

t = tiden til hver kontantstrøm

CFt = kontantstrømmen på tidspunktet t

Hva er effektiv varighet?

Effektiv durasjon er et mål på en obligasjons følsomhet for endringer i renten. Den brukes til å estimere prisendringen på en obligasjon som svar på en endring i rentene. Jo høyere effektiv varighet, desto større prisendring som følge av renteendring.

For eksempel, hvis en obligasjon har en effektiv varighet på 5 år, og rentene stiger med 1 %, forventes kursen på obligasjonen å falle med 5 %.