Utbytterabattmodell: formel, variasjoner, eksempler, mangler

Formel for utbytterabattmodell

Variasjoner i modell for utbytterabatt

Eksempler på modell for utbytterabatt

Mangler i modell for utbytterabatt

Hva er en totrinns DDM?

En totrinns DDM er en type modell som brukes til å verdsette en aksje. Modellen tar hensyn til to faktorer: utbyttet utbetalt av aksjen og vekstraten til utbyttet. Modellen er nyttig for å verdsette aksjer med høy utbytteavkastning og lav vekstrate.

Hva er diskonteringsrenteformelen?

Diskonteringsrenteformelen er et finansielt verktøy som brukes til å beregne nåverdien av en fremtidig kontantstrøm. Formelen tar hensyn til tidsverdien av penger, som er konseptet om at penger er verdt mer nå enn det vil være i fremtiden. Formelen brukes av bedrifter og investorer for å ta beslutninger om hvorvidt de skal investere i et prosjekt eller ikke.

Rabattsatsformelen er:

PV = FV / (1 + r)^t

PV er nåverdien av kontantstrømmen.
FV er den fremtidige verdien av kontantstrømmen.
r er diskonteringsrenten.
t er antall perioder.

Hva er noen mangler ved utbytterabattmodellen?

Det er flere mangler ved utbytterabattmodellen. Den ene er at den forutsetter at utbyttebetalingene er konstante, mens de i realiteten kan svinge. En annen er at den forutsetter at diskonteringsrenten er konstant, mens den i realiteten kan endre seg over tid. I tillegg tar ikke modellen hensyn til muligheten for tilbakekjøp av aksjer, noe som kan påvirke verdien av en aksje. Til slutt er modellen basert på historiske data og er kanskje ikke nøyaktig når det gjelder å forutsi fremtidige utbyttebetalinger.

Hvordan beregnes DDM-modellen?

Dividend Discount Model (DDM) er en metode som brukes til å bestemme den indre verdien av et selskaps aksjer. Modellen tar hensyn til nåverdien av fremtidige utbytteutbetalinger for å komme frem til en verdsettelse.

Det første trinnet i beregningen av DDM er å estimere selskapets fremtidige utbyttebetalinger. Dette kan gjøres ved å se på selskapets historiske utbyttebetalinger og ekstrapolere inn i fremtiden. Når de fremtidige utbyttebetalingene er estimert, må det velges en diskonteringsrente for å diskontere disse utbetalingene tilbake til i dag.

Diskonteringsrenten som brukes i DDM er vanligvis selskapets veide gjennomsnittlige kapitalkostnad (WACC). WACC er den gjennomsnittlige avkastningen som et selskap må tjene på sine investeringer for å tilfredsstille sine kreditorer og aksjonærer.

Når de fremtidige utbyttebetalingene er estimert og diskonteringsrenten er valgt, kan nåverdien av de fremtidige utbyttebetalingene beregnes ved å bruke følgende formel:

PV = D1/(1+r) + D2/(1+r)^2 + ... + Dn/(1+r)^n

der PV er nåverdien av fremtidige utbyttebetalinger, D1, D2, ..., Dn er fremtidige utbyttebetalinger, og r er diskonteringsrenten.

Når nåverdien av fremtidige utbyttebetalinger er beregnet, kan dette tallet deles på antall utestående aksjer for å komme frem til egenverdien per aksje.

DDM er en relativt enkel modell som kan brukes til å verdsette et selskaps aksjer. Modellen har imidlertid en rekke begrensninger. En av hovedbegrensningene er at den kun tar hensyn til nåverdien av fremtidige utbytteutbetalinger og ikke tar hensyn til andre faktorer som inntjeningsvekst eller endringer i selskapets kapitalstruktur.

Til tross for sine begrensninger, kan DDM være et nyttig verktøy for verdi

Hva er forutsetningene for utbytterabattmodellen?

Utbytterabattmodellen (DDM) er en metode for å verdsette et selskaps aksjekurs basert på nåverdien av dets fremtidige utbytte. Modellen forutsetter at selskapet vil fortsette å betale utbytte med samme rate på ubestemt tid, og at utbyttet vil vokse i konstant takt. Modellen forutsetter også at investor kan reinvestere utbyttet med samme avkastning.