Lagerstyring refererer til prosessen med å overvåke og kontrollere beholdningen av varer som holdes av et selskap. Det er en avgjørende del av enhver virksomhet som handler med fysiske produkter, siden det sikrer at riktig lagernivå opprettholdes, samtidig som kostnadene ved å holde overflødig varelager minimeres.
Det finnes en rekke ulike metoder og teknikker som kan brukes i lagerstyring, avhengig av virksomhetens behov. Noen av de vanligste inkluderer just-in-time (JIT) lagersystemer, lageromsetningsforhold og ABC-analyse.
Hva er de 5 typene inventar?
1. Råvarelager refererer til de uferdige materialene en bedrift har for hånden for å bruke i produksjonsprosessen.
2. Pågående arbeid (WIP) inventar består av materialer og produkter som er i ferd med å bli produsert, men som ennå ikke er ferdigstilt.
3. Ferdigvarelager består av produktene som er ferdigstilt og klare til å selges.
4. Vedlikeholds-, reparasjons- og driftsbeholdning (MRO) består av materialene og forsyningene som brukes til å vedlikeholde og reparere et selskaps fasiliteter og utstyr.
5. Inventar under transport er inventar som har blitt sendt fra ett sted til et annet, men som ennå ikke har ankommet bestemmelsesstedet.
Hva er inventar definere alle metoder for inventar?
Varelager refererer til beholdningen av varer eller materialer som en virksomhet har med formål om videresalg. Lagerbeholdning kategoriseres vanligvis som enten ferdigvarer, som er komplette og klare for salg, eller råvarer, som er komponenter eller halvfabrikata som brukes i produksjonsprosessen.
Det finnes flere metoder for beholdningsvurdering, hver med sine egne fordeler og ulemper. De vanligste metodene er først inn, først ut (FIFO) metoden, sist inn, først ut (LIFO) metoden og vektet gjennomsnitt metode.
FIFO-metoden verdsetter lagerbeholdning basert på antakelsen om at de første varene eller materialene som kjøpes er de første som selges. Dette er den mest intuitive metoden og resulterer typisk i den laveste skatteplikten, da nyere varelager vanligvis verdsettes til en høyere pris enn eldre varelager.
LIFO-metoden verdsetter lagerbeholdning basert på antakelsen om at de siste varene eller materialene som ble kjøpt er de første som selges. Dette kan være fordelaktig i perioder med inflasjon, da eldre vare vanligvis verdsettes til en lavere pris enn nyere varelager. Det kan imidlertid også resultere i høyere skatteplikt, da varelager typisk beskattes på salgstidspunktet.
Metoden for vektet gjennomsnitt verdsetter beholdning basert på gjennomsnittlig kostnad for alle varer eller materialer i beholdningen. Dette er en forenklet metode som kan være fordelaktig i perioder med høy inflasjon, da den jevner ut prissvingninger. Det kan imidlertid også gi lavere fortjeneste i perioder med stigende priser.
Hva er hovedformålet med lagerstyring?
Lagerstyring er prosessen med å bestille, lagre og bruke et selskaps varelager. Det inkluderer håndtering av råvarer, ferdige produkter og reservedeler. Hovedformålet med lagerstyring er å sikre at et selskap har nok lagerbeholdning til å møte kundenes etterspørsel, samtidig som man unngår for høye lagernivåer som kan føre til lagerkostnader og andre problemer.
Hvilken er den beste teknikken for lagerkontroll? Den beste teknikken innen lagerkontroll er den som best oppfyller de spesifikke behovene til virksomheten din. Det er ingen enkelt "beste" teknikk som vil fungere for alle virksomheter. Noen vanlige lagerkontrollteknikker inkluderer just-in-time lagerstyring, syklustelling og ABC-analyse.
Hva er de to metodene for lagerkontroll?
De to metodene for lagerkontroll er det evigvarende lagersystemet og det periodiske lagersystemet.
Det evigvarende inventarsystemet er et system der lagerposter kontinuerlig oppdateres for å gjenspeile gjeldende mengde lagerbeholdning. Dette systemet krever hyppigere og detaljerte lagertellinger, men det gir mer nøyaktig og oppdatert informasjon om selskapets lagernivåer.
Det periodiske lagersystemet er et system der lagerposter kun oppdateres med fastsatte intervaller, for eksempel månedlig eller kvartalsvis. Dette systemet krever mindre hyppige og detaljerte lagertellinger, men det kan resultere i mindre nøyaktig og oppdatert informasjon om bedriftens lagernivåer.