Direkte investeringer, også kjent som utenlandske direkte investeringer (FDI), er definert som en investering gjort av et selskap eller enkeltperson i ett land i forretningsinteresser i et annet land, i form av å etablere eierskap eller kontrollerende eierandel i et utenlandsk selskap.
Forskjellig fra porteføljeinvestering, som refererer til investering i utenlandske aksjer og verdipapirer, resulterer direkte investering i en varig interesse i og kontroll over det utenlandske selskapet. En direkte investering kan gjøres gjennom kjøp av aksjer, etablering av et joint venture eller kjøp av et utenlandsk selskap.
Det er to hovedtyper av direkte investeringer: inngående utenlandske direkte investeringer (FDI), som er når et utenlandsk selskap investerer i et innenlandsk selskap, og utadgående utenlandsk direkte investeringer (OFDI), som er når et innenlandsk selskap investerer i et utenlandsk selskap.
De viktigste fordelene med direkte investeringer inkluderer tilgang til nye markeder, tilgang til ny teknologi og muligheten til å bygge en global merkevare. I tillegg kan FDI føre til overføring av kunnskap og ferdigheter, og kan bidra til å skape arbeidsmuligheter.
Det er også noen risikoer forbundet med direkte investeringer, som politisk og økonomisk ustabilitet i vertslandet, valutasvingninger og vanskeligheter med å returnere fortjeneste.
Hvordan måles FDI?
FDI kan måles på en rekke måter, men den vanligste metoden er å beregne verdien av utenlandske investeringer i et land som en prosentandel av landets BNP.
For å beregne FDI som en prosentandel av BNP, må du først bestemme den totale verdien av utenlandske investeringer i landet. Dette kan gjøres ved å legge sammen verdiene av alle utenlandsk eide eiendeler i landet, inkludert fabrikker, land, bygninger og aksjer i selskaper.
Når du har den totale verdien av utenlandske investeringer, kan du beregne FDI som en prosentandel av BNP ved å dele den totale verdien av utenlandske investeringer på landets BNP.
Hva er de tre grunnleggende formene for FDI?
Det er tre primære former for utenlandske direkte investeringer (FDI):
1. Greenfield-investeringer – Dette er når et selskap bygger et nytt anlegg i et fremmed land fra bunnen av. Denne typen investeringer er svært kapitalkrevende og medfører størst risiko, men kan også gi størst utbytte.
2. Fusjoner og oppkjøp – Dette er når et selskap kjøper et eksisterende selskap i et fremmed land. Dette kan være mindre risikabelt enn en greenfield-investering, men har fortsatt en god del risiko.
3. Joint ventures – Dette er når to eller flere selskaper kommer sammen for å opprette en ny enhet i et fremmed land. Dette kan være mindre risikabelt enn en greenfield-investering eller et oppkjøp, men medfører likevel en viss risiko. Hva øker FDI? Det er mange faktorer som kan øke FDI. Et lands politiske stabilitet, økonomiske vekst og infrastruktur er alle viktige faktorer som kan tiltrekke utenlandske investorer. I tillegg kan et lands skattelover og forskrifter også påvirke FDI. For eksempel, hvis et land har gunstige skattelover for utenlandske investorer, kan dette gjøre landet mer attraktivt for utenlandske investorer.
Hva er forskjellen mellom FDI og ODI?
Det er tre hovedforskjeller mellom utenlandske direkte investeringer (FDI) og oversjøiske direkte investeringer (ODI):
1. FDI er en investering gjort av et selskap eller enkeltperson i ett land i forretningsinteresser i et annet land, med den hensikt å etablere en varig interesse i selskapet eller foretaket i det andre landet. ODI på den annen side er definert som en investering gjort av et selskap eller enkeltperson fra ett land i forretningsinteresser i et annet land med den hensikt å tjene en avkastning på den investeringen, men uten nødvendigvis å ha en varig interesse i selskapet eller foretaket i det andre landet.
2. FDI har vanligvis form av et selskap eller enkeltperson som investerer i aksjer i et utenlandsk selskap, mens ODI kan ha en rekke ulike former, inkludert lån, obligasjoner og porteføljeinvesteringer.
3. FDI er ofte motivert av faktorer som tilgang til nye markeder, teknologi eller billigere arbeidskraft, mens ODI ofte er motivert av faktorer som å tjene en høyere avkastning på investeringen enn det som er tilgjengelig i hjemlandet.
Hva er FDI med enkle ord?
Foreign Direct Investment (FDI) oppstår når en investor basert i ett land foretar en kapitalinvestering i et annet land. Investoren oppnår typisk en kontrollerende eierandel i selskapet som mottar investeringen, det vil si at investoren har medbestemmelse i hvordan selskapet forvaltes. FDI er forskjellig fra porteføljeinvesteringer, som er når en investor kjøper aksjer eller obligasjoner i et utenlandsk selskap uten å ha kontroll over selskapets ledelse.
FDI kan ha mange former, for eksempel å bygge en ny fabrikk eller investere i et eksisterende selskap. FDI blir ofte sett på som en måte å stimulere økonomisk vekst og skape arbeidsplasser i mottakerlandet.For eksempel kan et utenlandsk selskap bygge en ny fabrikk i et utviklingsland, som kan skape arbeidsplasser for lokalbefolkningen. FDI kan også bringe ny teknologi og kunnskap til mottakerlandet, noe som kan øke produktiviteten og veksten.
Det er også potensielle risikoer forbundet med FDI, slik som politisk ustabilitet i mottakerlandet eller potensialet for at den lokale arbeidsstyrken blir fordrevet av utenlandske arbeidere.
Totalt sett kan FDI være en positiv kraft for økonomisk vekst, men det er også risikoer å vurdere før du investerer.