Ved investering er en limitordre en ordre om å kjøpe eller selge et verdipapir til en spesifisert pris eller bedre. En kjøpsgrenseordre kan bare utføres til grenseprisen eller lavere, og en salgsgrenseordre kan kun utføres til grenseprisen eller høyere. En limitordre er ingen garanti for at ordren vil bli fylt.
En limitordre kan brukes til å utnytte prisbevegelser eller begrense tap. Anta for eksempel at en investor ønsker å kjøpe aksjer i en aksje som for tiden handles til $50 per aksje. Investoren kan legge inn en limitordre for å kjøpe aksjen til $49,95 per aksje. Hvis aksjekursen faller til $49,95, vil ordren bli utført og investoren vil betale $49,95 per aksje.
På samme måte kan en investor legge inn en salgsgrenseordre til $50,05 per aksje. Hvis aksjekursen stiger til $50,05, vil ordren bli utført og investoren vil motta $50,05 per aksje.
Limitordrer er ikke garantert å bli utført. Hvis aksjekursen aldri når grensekursen, vil ordren ikke bli utført.
Påvirker grenseordrer aksjekursen?
En limitordre er en ordre om å kjøpe eller selge et verdipapir til en spesifisert pris eller bedre. En kjøpsgrenseordre kan bare utføres til grenseprisen eller lavere, og en salgsgrenseordre kan kun utføres til grenseprisen eller høyere. Limitordrer er ikke garantert å bli utført.
En limitordre påvirker ikke aksjekursen. Limitordren utføres kun hvis aksjekursen når grensekursen.
Hvilken er bedre grense- eller markedsordre?
Det er ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet, da det avhenger av en rekke faktorer, inkludert investorens mål, markedsforholdene og investorens egen handelsstil.
Generelt kan grenseordrer være mer fordelaktige for investorer som ønsker å kjøpe eller selge et verdipapir til en bestemt pris, eller som prøver å beskytte seg mot en plutselig markedsbevegelse. Markedsordrer kan være mer fordelaktige for investorer som prøver å utføre en handel raskt, eller som er mer komfortable med risikoen forbundet med markedsordrer.
Hva er de 7 klassifiseringene på lager?
1. Fellesaksjer: Fellesaksjer er den mest grunnleggende aksjeformen og representerer eierskap i et selskap. Vanlige aksjonærer har stemmerett og kan motta utbytte.
2. Preferanseaksjer: Preferanseaksjer er en aksjetype som gir innehaveren prioritet fremfor fellesaksjeeiere ved en eventuell avvikling. Foretrukne aksjonærer kan også motta høyere utbytte.
3. Warrants: En warrant er en type aksje som gir innehaveren rett, men ikke plikt, til å kjøpe aksjer av den underliggende aksjen til en fastsatt pris.
4. Rettigheter: Rettigheter er en type aksje som gir innehaveren rett, men ikke plikt, til å kjøpe aksjer av den underliggende aksjen til en rabattert pris.
5. Konvertible obligasjoner: Konvertible obligasjoner er en type obligasjon som kan konverteres til aksjer i den underliggende aksjen.
6. Konvertible preferanseaksjer: Konvertible preferanseaksjer er en type preferanseaksjer som kan konverteres til aksjer i den underliggende aksjen.
7. Aksjeekvivalenter: Aksjeekvivalenter er en type verdipapir som gir innehaveren rett til å motta aksjer av den underliggende aksjen, men ikke forpliktelsen.
Hva er et godt PE-forhold?
Det er ikke noe entydig svar på dette spørsmålet, da det passende PE-forholdet vil variere avhengig av den enkelte investors mål, risikotoleranse og investeringstidsramme. Men som en generell tommelfingerregel anses et "godt" PE-forhold vanligvis å være i området 10-20. Dette området er basert på de historiske gjennomsnittlige PE-forholdene til det amerikanske aksjemarkedet, som har hatt en tendens til å falle innenfor dette området på lang sikt.
Selvfølgelig vil det alltid være unntak fra denne regelen, og noen investorer kan finne at et PE-forhold utenfor dette området er mer passende for deres behov. For eksempel kan verdiinvestorer være mer komfortable med et PE-forhold nærmere 10, mens vekstinvestorer kan være villige til å betale en premie for en aksje med høyere PE-forhold. Til syvende og sist er det opp til den enkelte investor å bestemme hvilket PE-forhold som er riktig for dem.
Hva er de 4 typene aksjer?
Det er fire hovedtyper av aksjer: vanlige, foretrukne, konvertible og penny-aksjer.
Vanlige aksjer er den mest populære typen aksjer og utgjør majoriteten av aksjene som omsettes på aksjemarkedet. Vanlige aksjer gir aksjonæren stemmerett og utbytte.
Foretrukket aksjer er en type aksje som har preferanse fremfor vanlige aksjer når det gjelder utbytte og avvikling. Foretrukne aksjonærer har ikke stemmerett.
Konvertible aksjer kan byttes mot et visst antall aksjer av en annen type aksje eller mot kontanter. For eksempel kan en konvertibel aksje byttes mot aksjer i ordinære aksjer i et forhåndsbestemt forhold.
Penny-aksjer er lavprisaksjer som ikke er notert på en større børs.Penny-aksjer anses å være høyrisiko fordi de er svært volatile og ofte er gjenstand for manipulasjon.