Aktiv porteføljeforvaltning er en strategi der en investor søker å utkonkurrere en referanseindeks ved å ta aktive beslutninger om hvilke verdipapirer som skal kjøpes og selges.
En aktiv forvalter vil typisk ha et stort team av analytikere og forskere som hele tiden overvåker markedet og gir anbefalinger om hvilke verdipapirer som skal kjøpes og selges. Den aktive forvalteren vil også ha en klar investeringsoppgave og strategi som de vil følge for å generere alfa.
Hovedfordelen med aktiv forvaltning er at den gir investorene potensial til å generere avkastning som overstiger markedsgjennomsnittet. Den største ulempen er at det er svært vanskelig å konsekvent utkonkurrere markedet, og aktive forvaltere har typisk høyere honorarer enn passive forvaltere.
Hva er fordelene med aktiv porteføljeforvaltning?
Aktiv porteføljestyring (APM) er en omfattende, proaktiv tilnærming til å administrere en investeringsportefølje som søker å generere høyere avkastning enn en passiv strategi ville gjort.
APM begynner med en klar forståelse av investorens mål og mål. Dette etterfølges av utviklingen av en investeringspolicyerklæring som skisserer parameterne som porteføljen skal forvaltes innenfor. Når policyen er på plass, vil porteføljeforvalteren aktivt velge og administrere de enkelte investeringene i porteføljen for å prøve å generere ønsket avkastning.
Hovedfordelen med aktiv porteføljeforvaltning er potensialet til å generere høyere avkastning enn en passiv strategi. Det er imidlertid også en rekke andre fordeler som kan realiseres ved å følge en aktiv forvaltningstilnærming:
1. Økt fleksibilitet: Aktive porteføljeforvaltere har evnen til raskt å tilpasse seg endrede markedsforhold. Denne fleksibiliteten kan tillate fangst av muligheter som kanskje ikke er tilgjengelige for passive investorer.
2. Tilpassede løsninger: Aktive porteføljeforvaltere kan skreddersy sin tilnærming til de spesifikke målene og målene til hver enkelt kunde.
3. Forbedret risikostyring: Aktive porteføljeforvaltere har vanligvis en bedre forståelse av risikoene forbundet med å investere og kan iverksette tiltak for å minimere disse risikoene.
4. Aktivt engasjement: Fordi de er aktivt involvert i forvaltningen av sine porteføljer, har aktive investorer en tendens til å ha en bedre forståelse av investeringene sine og er mer engasjert i beslutningsprosessen.
Hva er den grunnleggende loven for aktiv porteføljeforvaltning?
Aktiv porteføljeforvaltning er en prosess der en porteføljeforvalter aktivt velger og handler verdipapirer i et forsøk på å overgå en referanseindeks. Den grunnleggende loven for aktiv porteføljeforvaltning er at for å oppnå overlegen avkastning, må en porteføljeforvalter ta på seg ytterligere risiko. Det vil si at det ikke finnes noen gratis lunsj i investeringsverdenen; for å oppnå høyere avkastning må man også akseptere høyere risiko.
Den grunnleggende loven om aktiv porteføljeforvaltning blir noen ganger referert til som "loven om aktiv avkastning." Denne loven sier at for å oppnå overlegen avkastning må en porteføljeforvalter ta på seg ytterligere risiko. Det er med andre ord ingen gratis lunsj i investeringsverdenen; for å oppnå høyere avkastning må man også akseptere høyere risiko.
Loven om aktiv avkastning er basert på konseptet med den effektive markedshypotesen (EMH), som sier at det er umulig å slå markedet fordi all relevant informasjon allerede er reflektert i aksjekursene. For å oppnå overlegen avkastning må en porteføljeforvalter påta seg ytterligere risiko.
Det finnes en rekke måter å måle risiko på, men den vanligste er standardavvik. Standardavvik er et mål på volatiliteten til et verdipapirs pris, og det brukes ofte som en proxy for risiko. Et høyere standardavvik betyr at et verdipapirs pris er mer volatil og dermed mer risikabelt.
Den grunnleggende loven om aktiv porteføljeforvaltning sier at for å oppnå overlegen avkastning må en porteføljeforvalter ta på seg ytterligere risiko. Denne tilleggsrisikoen kan måles ved standardavviket til et verdipapirs pris.
Hva er den beste definisjonen av aktiv?
Det er ingen fasitsvar på dette spørsmålet. Det avhenger av de spesifikke målene og målene til den involverte personen eller organisasjonen. Generelt sett refererer imidlertid "aktiv" porteføljeforvaltning til en investeringsstil som søker å generere avkastning som overstiger referanseindeksen eller indeksene som porteføljens ytelse måles mot. Dette gjøres vanligvis gjennom en kombinasjon av aktivt verdipapirvalg (velging av individuelle aksjer eller andre verdipapirer som forvalteren mener vil overgå markedet) og/eller aktiv markedstiming (take beslutninger om når de skal kjøpe eller selge basert på forvalterens vurdering av markedsforholdene ).
Hva er de 6 delene av porteføljen?
1) Erklæring om investeringspolitikk: Dette er et dokument som skisserer dine investeringsmål, risikotoleranse og tidshorisont. Det inkluderer også ønsket aktivallokering og eventuelle andre begrensninger du har.
2) Asset Allocation: Slik fordeler du dine eiendeler mellom ulike aktivaklasser. For eksempel kan du allokere 60 % av eiendelene til aksjer og 40 % til obligasjoner.
3) Risikostyring: Slik håndterer du risikoene knyttet til porteføljen din. Du kan for eksempel bruke stop-loss-ordrer for å begrense nedsiderisikoen.
4) Diversifisering: Slik sprer du risikoen din på ulike aktivaklasser og investeringer. Du kan for eksempel investere i en rekke aksjer, obligasjoner og aksjefond.
5) Rebalansering: Dette er når du justerer aktivaallokeringen for å opprettholde ønsket risikonivå. For eksempel kan du rebalansere porteføljen din når aksjeporteføljen din har vokst seg for stor i forhold til obligasjonsporteføljen din.
6) Skattestyring: Slik administrerer du skattene knyttet til porteføljen din. For eksempel kan du bruke skatte-tap høsting for å minimere skatteplikten.