Granular Portfolio

En granulær portefølje er en der hvert verdipapir er individuelt valgt og vektet i henhold til dets bidrag til de overordnede porteføljemålene. Prosessen med å konstruere en granulær portefølje blir ofte referert til som verdivalg.

Granulære porteføljer brukes vanligvis av profesjonelle investorer, som forvaltere av hedgefond, som har tid og ressurser til å utføre grundige undersøkelser av hvert verdipapir. For individuelle investorer kan det hende at granulære porteføljer ikke er praktiske på grunn av hvor mye tid og innsats som kreves for å velge og overvåke hvert verdipapir.

Granulære porteføljer har en tendens til å være mer volatile enn diversifiserte porteføljer, da utviklingen til porteføljen er mer avhengig av ytelsen til de enkelte verdipapirene. Granulære porteføljer har imidlertid også potensial til å generere høyere avkastning hvis de valgte verdipapirene overgår markedet. Hva er metodene for evaluering av porteføljeytelse? Det finnes en rekke måter å evaluere ytelsen til en portefølje på. Den vanligste metoden er å sammenligne avkastningen til porteføljen med en referanseindeks, for eksempel en indeks. Andre metoder inkluderer Sharpe ratio, alfa og beta.

Hva er stadiene i investeringsprosessen?

Investeringsprosessen består typisk av følgende stadier:

1. Definere investeringsmålene
2. Identifisere investeringsuniverset
3. Gjennomføre aktivaallokering
4. Velge de enkelte investeringene
5. Overvåking og rebalansering porteføljen.

1. Definere investeringsmålene: Den første fasen av investeringsprosessen er å definere investeringsmålene. Dette innebærer å sette mål og bestemme investorens tidshorisont og risikotoleranse.

2. Identifisering av investeringsuniverset: Det andre trinnet i investeringsprosessen er å identifisere investeringsuniverset. Dette innebærer å undersøke de ulike aktivaklassene og velge de som passer best for investorens mål.

3. Gjennomføring av aktivaallokering: Det tredje trinnet i investeringsprosessen er å gjennomføre aktivaallokering. Dette innebærer å bestemme hvor mye som skal allokeres til hver aktivaklasse. Aktivaallokeringen bør være basert på investorens mål, tidshorisont og risikotoleranse.

4. Velge de individuelle investeringene: Det fjerde trinnet i investeringsprosessen er å velge de individuelle investeringene. Dette innebærer å undersøke de ulike investeringsalternativene innenfor hver aktivaklasse og velge de som passer best for investorens mål.

5. Overvåking og rebalansering av porteføljen: Den femte fasen av investeringsprosessen er å overvåke og rebalansere porteføljen. Dette innebærer periodisk gjennomgang av porteføljen for å sikre at den fortsatt er på linje med investorens mål og foreta justeringer etter behov.

Hva er de to forskjellige tilnærmingene i porteføljestyring?

De to ulike tilnærmingene i porteføljeforvaltning er aktiv porteføljeforvaltning og passiv porteføljeforvaltning.

Aktiv porteføljeforvaltning er der porteføljeforvalteren aktivt søker å utkonkurrere en referanseindeks ved å ta strategiske og/eller taktiske beslutninger om aktivaallokering. Denne tilnærmingen krever et større nivå av ressurser og kompetanse, da porteføljeforvalteren hele tiden må overvåke markedene og ta beslutninger om når de skal kjøpe og selge eiendeler.

Passiv porteføljeforvaltning er der porteføljeforvalteren søker å spore ytelsen til en referanseindeks ved å investere i en portefølje av aktiva som ligner indeksen. Denne tilnærmingen er enklere og krever generelt mindre ressurser, da porteføljeforvalteren ikke trenger å aktivt forvalte porteføljen.

Hva er de grunnleggende premissene som porteføljen er konstruert på?

Det er noen få grunnleggende premisser som porteføljen er konstruert på:

-Diversifisering: Ved å spre investeringen din på tvers av ulike aktivaklasser, sektorer og geografiske regioner, kan du minimere den totale risikoen.

-Rebalansering: Over tid vil ulike aktivaklasser overgå eller underprestere andre. Ved å periodisk rebalansere porteføljen din kan du sikre at investeringene dine er riktig diversifisert og at du drar nytte av nye muligheter.

-Risikotoleranse: Det er viktig å forstå din egen risikotoleranse før du bygger en portefølje. Hvis du ikke er komfortabel med volatilitet, vil du sannsynligvis ønske å investere i mer konservative eiendeler.

-Mål: Dine investeringsmål vil også spille en rolle i porteføljekonstruksjon. Sparer du til pensjon vil du ha en annen tidshorisont og risikotoleranse enn en som investerer for et kortsiktig mål.

Hva er de to hovedmålene med porteføljekonstruksjon?

De to hovedmålene med porteføljekonstruksjon er:

1) Å konstruere en portefølje som er godt diversifisert på tvers av aktivaklasser, sektorer og geografiske regioner for å minimere det totale risikonivået.

2) Å konstruere en portefølje som vil generere ønsket avkastningsnivå, tatt i betraktning investors risikotoleranse og investeringsmål.