Når vi snakker om mellomforbruk, refererer vi til verdien som tilsvarer varer og tjenester som har blitt brukt til å lage nye produkter. Verdien som gis til den er egentlig bruken av nevnte innganger i produksjonsprosessen.
I mellomforbruk kan vi vurdere ikke-holdbare varer og tjenester som forbrukes i produksjonen av nye varer og tjenester. Noen eiendeler, som f.eks anleggsmidler (maskiner eller anlegg) blir ekskludert fra klassifiseringen. Tilsvarende må også aspekter som vedlikeholdskostnader for kapitalvarer eller design og utvikling av produkter tas i betraktning.
Som normalt, for å produsere de fleste produktene, må vi bruke andre produkter som tidligere er produsert. For eksempel, for å kunne lage en glassflaske, må vi bruke glass og papir for å skrive ut etiketten. Den forutsetter at både glass og papir er forbruk til produksjon av flasken.
Avhengig av manipulering av inngangene, kan mellomforbruk inkorporeres i produksjonsprosessen for en bestemt vare eller tjeneste på en eller annen måte. Ved noen anledninger kan disse varene inkluderes direkte (normalt er de materialer som er nødvendige for å utfylle produktet, for eksempel skruer, muttere, etc.), som støpes eller bearbeides (produktet gjennomgår en transformasjon før det blir innlemmet) eller når det konsumeres i en komplett (som betyr at den ikke gjennomgår noen transformasjon, og det er det samme produktet som forbrukes).