Frihandel eller frihandel er en økonomisk tilnærming som omhandler handel mellom land uten begrensninger mellom dem, for å oppnå effektivitet i tildelingen av ressurser på global skala takket være arbeidsfordeling og spesialisering.
Blant begrensningene vi kan finne mellom markedene er: toll og avgiftene som de vanligste. Frihandel tar til orde for konkurranse mellom de forskjellige økonomiene i landene, slik at det også kan være en betydelig varestrøm mellom dem.
Det er imidlertid viktig å skille dette konseptet fra det kapitalismen. Med kapitalismen står vi overfor et fritt markedsøkonomisk og sosialt system der tilbud og etterspørsel bestemmer prisen. Mens frihandel var en økonomisk tilnærming, handler kapitalisme om et system som går til røttene til samfunnet.
Fordeler med frihandel
Blant de mest relevante fordelene fremhever vi de forskjellige alternativene for forbrukere og produsenter, som økes av frihandel (mot økonomisk proteksjonisme).
På produsentens side vil produksjonen kunne utnytte ved å øke produsentens etterspørsel skala økonomi, og dermed redusere prisene og øke effektiviteten og produktiviteten.
På forbrukersiden gjør arbeidsdelingen og internasjonal spesialisering det mulig å oppfylle pris- og kvalitetskravene som kreves av nye produkter.
Ulemper ved fri handel
Når det gjelder ulempene, kan vi finne dem når det er ineffektive produsenter, siden de er truet av global konkurranse, og dermed faller nasjonale virksomheter på bekostning av internasjonale. Hvis dette skjer, kan det være sosiale konfrontasjoner mot disse tiltakene, som påvirker begrepet fri handel mellom selskaper, og som gjør det vanskelig å gjennomføre denne typen tiltak.
En annen ulempe kan være av politisk karakter, noe som gjør at åpningen for markedet fører til at visse strategiske sektorer i økonomien ikke lenger er levedyktige.