Definisjon av verdifall

En definisjon av verdifall er et sett med retningslinjer som brukes for å bestemme om en eiendel har verdifall, og i så fall hvordan verdifallet skal måles.

Det er to typer verdifallsdefinisjoner:

1. de som fokuserer på selve eiendelen (f.eks. fysisk skade, foreldelse), og

2. de som fokuserer på enhetens evne til å generere kontanter strømmer fra eiendelen (f.eks. endringer i markedsforhold, endringer i enhetens forretningsmodell).

Den vanligste definisjonen av verdifall er førstnevnte, da det generelt er lettere å identifisere når en eiendel er fysisk skadet eller foreldet. Den siste typen definisjon blir imidlertid stadig mer vanlig, ettersom den reflekterer den sanne økonomiske verdien av en eiendel.

Valg av verdifallsdefinisjon kan ha en betydelig innvirkning på den rapporterte verdien av en eiendel. For eksempel, hvis et foretak bruker en verdifallsdefinisjon som fokuserer på fysisk skade, kan en eiendel som er fysisk skadet, men som fortsatt kan generere kontantstrømmer, rapporteres til sin fulle verdi. Imidlertid, hvis foretaket bruker en verdifallsdefinisjon som fokuserer på evnen til å generere kontantstrømmer, vil den samme eiendelen bli rapportert til nedskrevet verdi, som vil være lavere.

Definisjonen av verdifall bør være i samsvar med foretakets regnskapsprinsipper. For eksempel, hvis foretaket bruker historisk kostregnskap, bør definisjonen av verdifall baseres på eiendelens opprinnelige kostpris.

Hvordan fastslår du verdifall?

Beregningen av tap ved verdifall innebærer typisk å estimere fremtidige kontantstrømmer for den aktuelle eiendelen og diskontere disse kontantstrømmene tilbake til nåverdi. Nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene sammenlignes deretter med eiendelens nåværende balanseførte verdi på balansen. Dersom nåverdien av fremtidige kontantstrømmer er mindre enn bokført verdi, innregnes et verdifall.

Det finnes en rekke ulike metoder som kan brukes for å estimere fremtidige kontantstrømmer, men den vanligste er den diskonterte kontantstrømmetoden (DCF). For å beregne en eiendels DCF må du først estimere fremtidige kontantstrømmer. Dette kan gjøres ved hjelp av en rekke metoder, men den vanligste er ekstrapoleringsmetoden. Med denne metoden ser du på eiendelens tidligere kontantstrømmer og ekstrapolerer dem inn i fremtiden.

Når du har estimert eiendelens fremtidige kontantstrømmer, må du diskontere dem tilbake til nåverdi. Dette gjøres ved å bruke eiendelens diskonteringsrente, som er avkastningen som eiendelen forventes å tjene. Jo høyere diskonteringsrente, jo lavere nåverdi av fremtidige kontantstrømmer.

Når du har estimert nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, sammenligner du den med eiendelens bokførte verdi på balansen. Dersom nåverdien er mindre enn balanseført verdi, innregnes et verdifall. Størrelsen på verdifallstapet er differansen mellom bokført verdi og nåverdi.

Hvordan regner du for tap ved verdifall?

Tap ved verdifall regnskapsføres når balanseført verdi av en eiendel overstiger estimert gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi fratrukket salgskostnader og bruksverdi.

Bruksverdi er nåverdien av fremtidige kontantstrømmer som forventes å bli generert av en eiendel. Virkelig verdi minus salgskostnader er beløpet som kan realiseres ved å selge en eiendel i en ryddig transaksjon minus kostnadene ved avhending.

Når et tap ved verdifall innregnes, reduseres eiendelens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp. Denne reduksjonen regnskapsføres som resultatbelastning.

Hvordan behandler du verdifall på eiendeler? International Accounting Standards Board (IASB) definerer verdifall som «et tap av verdi på en eiendel som ikke er fullt ut gjenvinnbart». For å fastslå om en eiendel har verdifall, må en enhet først bestemme eiendelens gjenvinnbare beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi minus avhendingskostnader og bruksverdien. Hvis gjenvinnbart beløp for en eiendel er mindre enn balanseført verdi, anses eiendelen som nedskrevet og må nedskrives til gjenvinnbart beløp.

Er tap ved verdifall en eiendel? Svaret på dette spørsmålet avhenger av jurisdiksjonen der regnskapet blir utarbeidet. Hvis tapet ved verdifall anses å være en eiendel, vil det generelt bli rapportert som en egen linje i balansen. Dersom tapet ved verdifall ikke anses å være en eiendel, vil det imidlertid ikke bli balanseført, men i stedet rapportert i resultatregnskapet.

Er verdifall det samme som avsetning?

Nei, verdifall er ikke det samme som avsetning. Avsetning er et regnskapsbegrep som refererer til avsetning av midler for å dekke en fremtidig forpliktelse, for eksempel et forventet tap. Nedskrivning, derimot, er et begrep som brukes i finansregnskap for å beskrive reduksjonen i verdien av en eiendel.