En adhesjonskontrakt er en type kontrakt der den ene parten, typisk en virksomhet, utarbeider kontrakten til sin egen fordel og den andre parten, typisk en person, har liten eller ingen forhandlingsmakt og må enten akseptere eller avvise kontrakten som den er. Adhesjonskontrakter brukes ofte i situasjoner der det er stor ulikhet i forhandlingsmakt mellom partene, for eksempel når en forbruker kjøper en bil fra en forhandler eller når en person ansettes for en jobb og må signere en arbeidskontrakt.
Adhesjonskontrakter blir ofte kritisert fordi de blir sett på som urettferdige overfor den svakere parten, som kan bli tvunget til å gå med på vilkår som er ugunstige eller som de ikke helt forstår. I noen tilfeller kan adhesjonskontrakter være ugyldige hvis de viser seg å være samvittighetsløse.
Hvem utarbeider vedheftskontrakten?
I forretningssammenheng er en vedheftskontrakt (også kjent som en ta-det-eller-la-det-kontrakt) en kontrakt mellom to parter, der en part (vanligvis et selskap) utarbeider kontrakten på en måte som favoriserer selv, mens den andre parten (vanligvis et individ) har liten eller ingen forhandlingsmakt og må enten akseptere eller avvise kontrakten slik den er.
Hva kjennetegner en adhesjonskontrakt?
Det er noen få sentrale kjennetegn ved en adhesjonskontrakt:
1. Adhesjonskontrakter er vanligvis ensidige, noe som betyr at det vanligvis er stor forskjell i forhandlingsmakt mellom de involverte partene. Dette resulterer ofte i at kontrakten blir kraftig skråstilt til fordel for den parten med mer forhandlingsmakt.
2. Adhesjonskontrakter presenteres ofte på et "take it or leave it"-grunnlag, noe som betyr at parten med mindre forhandlingsmakt ofte ikke har noen forhandlingsmakt og må enten godta vilkårene i kontrakten som de er, eller avvise det helt.
3. Adhesjonskontrakter brukes ofte i situasjoner der det er en ulik forhandlingsposisjon, som når den ene parten er mye mer kunnskapsrik om kontraktsgjenstanden enn den andre.
4. Vedheftskontrakter brukes ofte i situasjoner hvor det er behov for hurtighet eller hvor tid er avgjørende, for eksempel i nødssituasjoner.
5. Adhesjonskontrakter brukes ofte i situasjoner der de involverte partene har ulik forhandlingsmakt, for eksempel når den ene parten er et stort selskap og den andre er en individuell forbruker.
Hvorfor sies livs- og helseforsikringskontrakter å være tilknytningskontrakter?
En livsforsikringskontrakt er en tilknytningskontrakt fordi det er en kontrakt mellom to parter der den ene parten (forsikringsgiveren) har all forhandlingsmakt og kontroll over vilkårene i kontrakten, og den andre parten (forsikringstakeren) må enten godta vilkårene i kontrakten eller avvise den. Forsikringstakeren har liten eller ingen forhandlingsmakt og er vanligvis ikke i stand til å forhandle vilkårene i kontrakten.
En helseforsikringskontrakt er en avtale om tilknytning fordi den er en kontrakt mellom to parter der den ene parten (forsikringsgiveren) har all forhandlingsmakt og kontroll over vilkårene i kontrakten, og den andre parten (forsikringstakeren) ) må enten godta vilkårene i kontrakten eller avvise den. Forsikringstakeren har liten eller ingen forhandlingsmakt og er vanligvis ikke i stand til å forhandle vilkårene i kontrakten. Hva er en quizlet om vedheftskontrakt? En limkontrakt, også kjent som en limkontrakt, er en kontrakt mellom to parter der den ene parten har betydelig mer forhandlingsmakt enn den andre. Denne typen kontrakter finnes vanligvis i situasjoner der det er store forskjeller i forhandlingsmakt, for eksempel med standardformkontrakter. Selvklebende kontrakter anses vanligvis for å være urettferdige overfor parten med mindre forhandlingsmakt, da de ofte blir tvunget til å akseptere vilkårene i kontrakten uten noen forhandlingsmakt.
Hvem kan endre en adhesjonspolicy?
En tilknytningspolicy er et juridisk begrep som refererer til en kontrakt eller avtale mellom to parter der den ene parten har betydelig mindre forhandlingsmakt enn den andre. Denne typen kontrakter finnes vanligvis i situasjoner der det er stor forskjell i forhandlingsstyrke, for eksempel når en forbruker kjøper et produkt fra et stort selskap.
Retningslinjer for tilslutning anses generelt for å være urettferdige overfor parten med mindre forhandlingsmakt, da de ofte blir tvunget til å akseptere vilkårene i kontrakten uten noen forhandlinger. Av denne grunn har mange land lover som beskytter forbrukere mot urettferdige retningslinjer for tilslutning. I USA, for eksempel, har Federal Trade Commission myndighet til å etterforske og straffeforfølge selskaper som driver med urettferdig eller villedende praksis, inkludert bruk av urettferdige retningslinjer for tilslutning.