Målbasert investering er en investeringsstrategi som fokuserer på å oppnå spesifikke økonomiske mål, som å spare til pensjonisttilværelsen eller finansiere et barns utdanning. Investorer samarbeider med en finansiell rådgiver for å lage en personlig investeringsplan som tar hensyn til deres unike omstendigheter og mål. Planen er utformet for å hjelpe investorer med å nå sine mål innenfor en bestemt tidsramme og med ønsket risikonivå.
Målbasert investering kan sammenlignes med tradisjonell investering, som er fokusert på å oppnå økonomiske mål uten hensyn til tidsramme eller risikotoleranse. Tradisjonell investering er vanligvis avhengig av en kjøp-og-hold-strategi, mens målbasert investering kan bruke en mer aktiv tilnærming, selge investeringer som ikke lenger er i rute for å oppfylle investorens mål og reinvestere inntektene i mer passende investeringer.
Mange målbaserte investorer bruker en porteføljestyringstilnærming kjent som aktivallokering, som innebærer å dele investeringer mellom ulike aktivaklasser, som aksjer, obligasjoner og kontanter, for å oppnå ønsket nivå av risiko og avkastning. Asset allokering er et sentralt element i målbasert investering, da det lar investorer skreddersy porteføljene sine til deres spesifikke mål og risikotoleranser.
Selv om målbasert investering kan være en mer kompleks og tidkrevende tilnærming enn tradisjonell investering, kan det tilby en rekke fordeler. Ved å fokusere på spesifikke mål, kan investorer sørge for at investeringene deres er på linje med deres overordnede økonomiske mål. I tillegg kan målbasert investering hjelpe investorer til å holde seg disiplinerte og unngå å ta impulsive beslutninger som kan sette deres økonomiske mål i fare. Hva er ulempene med målbasert evaluering? Det er noen potensielle ulemper med målbasert evaluering. For det første, hvis målene ikke er realistiske eller oppnåelige, kan evalueringsprosessen være ganske frustrerende for både evaluatoren og personen som blir evaluert. For det andre kan mål noen ganger tolkes forskjellig av forskjellige mennesker, noe som fører til forvirring og potensielt unøyaktige resultater. Til slutt, hvis målene er for spesifikke, kan de begrense kreativitet og innovasjon. Hva er GBI i investering? GBI er et akronym som står for "Gross Booking Income." Det er et mål på totale inntekter generert av en virksomhet, før eventuelle utgifter er trukket fra. I investeringssammenheng refererer GBI vanligvis til det totale beløpet som er investert i et prosjekt, før avkastning på investeringen tas i betraktning.
Hva er strategisk aktivallokering?
Strategisk aktivaallokering er en investeringsstrategi som innebærer å bestemme hvordan du skal allokere dine eiendeler mellom ulike aktivaklasser for å nå dine langsiktige økonomiske mål. De viktigste aktivaklassene er aksjer, obligasjoner og kontanter.
Det er mange forskjellige måter å allokere dine eiendeler på, og den riktige blandingen for deg vil avhenge av dine individuelle omstendigheter, inkludert dine investeringsmål, risikotoleranse og tidshorisont.
En vanlig tilnærming til strategisk aktivallokering er å bruke en målaktiv allokering, som er en blanding av aktiva som er designet for å gi et visst nivå av avkastning samtidig som risikoen minimeres.
Din målaktivallokering vil være basert på dine investeringsmål og risikotoleranse. For eksempel, hvis du er pensjonist og ønsker å bevare kapitalen din, kan du ha en lavere allokering til aksjer og en høyere allokering til obligasjoner.
Når du har bestemt deg for målaktivallokering, må du rebalansere porteføljen din med jevne mellomrom for å sikre at den faktiske allokeringen fortsatt stemmer overens med målet ditt. Dette er fordi ytelsen til ulike aktivaklasser over tid vil variere, og porteføljen din vil komme ut av balanse.
La oss for eksempel si at din målaktivallokering er 60 % aksjer og 40 % obligasjoner.
Hvis aksjemarkedet går opp, vil verdien av aksjene dine øke, og porteføljen din vil bli tyngre vektet i aksjer.
For å rebalansere, vil du selge noen av aksjene dine og kjøpe flere obligasjoner, og bringe porteføljen tilbake til målallokeringen.
På samme måte, hvis aksjemarkedet går ned, vil verdien av obligasjonene dine øke, og porteføljen din vil bli tyngre vektet i obligasjoner.
I dette tilfellet vil du selge noen av obligasjonene dine og kjøpe flere aksjer, og igjen bringe porteføljen tilbake til målallokeringen.
Rebalansering bidrar til å sikre at porteføljen din forblir godt diversifisert, noe som kan bidra til å håndtere risiko og forbedre langsiktig-
Hva er de tre investeringsstrategiene?
Det er tre primære investeringsstrategier som brukes av investorer:
1) Vekstinvestering: Denne strategien fokuserer på å investere i selskaper som forventes å oppleve høye vekstnivåer. Vekstinvestorer investerer vanligvis i unge selskaper med høyt potensial.
2) Verdiinvestering: Denne strategien fokuserer på å investere i selskaper som er undervurdert av markedet.Verdiinvestorer investerer vanligvis i selskaper som er eldre og kan oppleve noen økonomiske vanskeligheter.
3) Indeksinvestering: Denne strategien fokuserer på å investere i en kurv av aksjer som sporer en bestemt indeks, for eksempel S&P 500. Indeksinvestorer søker vanligvis å oppnå samme avkastning som selve indeksen.
Hva er en resultatbasert evaluering?
En resultatbasert evaluering er en ytelsesmålingsteknikk som fokuserer på resultatene eller resultatene av et program eller initiativ, snarere enn på resultatene eller aktivitetene.
Den viktigste forskjellen mellom resultatbaserte evalueringer og andre typer evalueringer er at resultatbaserte evalueringer søker å svare på spørsmålet "Har programmet eller initiativet oppnådd de tiltenkte resultater?" heller enn "Gjorde programmet eller initiativet det det skulle gjøre?"
Resultatbaserte evalueringer kan brukes til å vurdere effektiviteten til formuesforvaltningsprogrammer og -initiativer for å nå sine uttalte mål og mål. Ved å måle resultatene av et formuesforvaltningsprogram eller -initiativ kan evaluatorer gi innsikt i hvorvidt programmet eller initiativet sannsynligvis vil oppnå de ønskede resultatene.
Resultatbaserte evalueringer brukes ofte sammen med andre typer evalueringer, for eksempel konsekvensevalueringer, som søker å vurdere den samlede effekten av et program eller et initiativ på deltakerne eller på det større samfunnet.