En tommelfingerregel er en generell retningslinje eller prinsipp som kan brukes som et referansepunkt når du skal ta beslutninger. Det er ikke en hard og rask regel, men snarere en generell veiledning som kan være nyttig for å ta avgjørelser. Begrepet brukes ofte i næringslivet, da bedrifter ofte må ta beslutninger raskt og uten all informasjonen de ideelt sett ønsker å ha. Begrepet kan også brukes på andre områder av livet, for eksempel når du tar personlige avgjørelser.
Hva er strategi for produktprising?
Produktprisstrategi er en prosess som bedrifter bruker for å sette prisene på produktene sine. Denne prosessen tar hensyn til kostnaden for produktet, den oppfattede verdien av produktet og konkurransen. Målet med produktprisstrategien er å finne prisen som vil maksimere selskapets fortjeneste.
Det finnes flere forskjellige prisstrategier som bedrifter kan bruke. De vanligste er kostnads-pluss-priser, verdibaserte priser og konkurransebaserte priser.
Cost-plus-prising er når selskapet setter prisen på produktet til prisen for å lage produktet pluss et påslag. Påslaget er vanligvis en prosentandel av kostnadene.
Verdibasert prissetting er når selskapet setter prisen på produktet basert på den opplevde verdien av produktet. Selskapet vil undersøke hva forbrukerne er villige til å betale for produktet og sette prisen deretter.
Konkurransebasert prissetting er når selskapet setter prisen på produktet basert på prisene på lignende produkter fra andre selskaper. Målet er å være lavprisleverandøren eller å ha et unikt produkt som krever en premium pris.
Prisstrategien som et selskap bruker vil avhenge av produktene det selger, markedene det selger i, og dets generelle forretningsstrategi.
Hva er de tre heuristiske skjevhetene?
Det er mange forskjellige heuristiske skjevheter, men tre av de vanligste er sunk cost bias, bekreftelsesbias og selvbetjent bias.
Sunk cost bias er tendensen til å fortsette å investere i noe så lenge vi allerede har investert mye i det, selv om det ikke lenger er rasjonelt å gjøre det. Dette er fordi vi føler at vi har «synket» mye ned i det og ikke har råd til å «kaste bort» den investeringen.
Bekreftelsesskjevheten er tendensen til å oppsøke informasjon som bekrefter vår eksisterende tro, og å ignorere eller avvise informasjon som motsier disse troene. Dette er en veldig vanlig skjevhet som kan føre til at vi tar dårlige beslutninger, fordi vi ikke vurderer alle tilgjengelige bevis.
Den selvtjenende skjevheten er tendensen til å tilskrive suksessene våre til våre egne evner og innsats, og å tilskrive våre feil til eksterne faktorer utenfor vår kontroll. Denne skjevheten kan føre til at vi overvurderer våre evner og til å undervurdere vanskeligheten til oppgaver, noe som kan sette oss opp for skuffelse og fiasko.
Hva er heuristisk forenkling?
Heuristisk forenkling er en forretningsstrategi som innebærer å ta beslutninger basert på begrenset informasjon for å spare tid og ressurser. Denne typen beslutningstaking brukes ofte når tiden er avgjørende og det ikke er tid til å samle all relevant informasjon. Heuristisk forenkling kan også brukes når beslutningstakeren ikke har tilgang til all informasjonen som vil være nødvendig for å ta en fullt informert beslutning. I disse tilfellene må beslutningstakeren stole på sin erfaring og mageinstinkt for å ta en best mulig beslutning.
Det er noen risiko forbundet med heuristisk forenkling, da det kan føre til at suboptimale beslutninger tas. Men i mange tilfeller oppveier fordelene ved å ta en rask beslutning risikoen. Heuristisk forenkling kan være en effektiv måte å ta beslutninger i et fartsfylt forretningsmiljø.
Hva er et eksempel på framing bias?
Framing bias er en kognitiv skjevhet som oppstår når folk tolker informasjon på en måte som er påvirket av deres egne personlige skjevheter og perspektiver. Dette kan føre til unøyaktige avgjørelser og dommer.
Tenk deg for eksempel at du er en ansettelsesleder som vurderer to kandidater til en jobb. Kandidat A har erfaring fra å jobbe i en lignende rolle i en lignende bedrift. Kandidat B har erfaring fra å jobbe i en annen bransje, men har overførbare ferdigheter. Begge kandidatene er like kvalifisert for jobben.
Ansettelseslederen kan legge mer vekt på kandidat As erfaring fordi den er mer relevant for jobben. Dette ville være et eksempel på framing bias. Lederen tolker informasjonen på en måte som er påvirket av deres egne skjevheter og perspektiv. Hvor kommer ordet tommel fra? Ordet "tommel" kommer fra det gamle engelske ordet "thūma", som betyr "den tykkeste, butteste fingeren." I næringslivet brukes ordet "tommel" ofte for å beskrive noe som er lite, ubetydelig eller ikke verdt å vurdere.