Smart Beta

Smart beta er en type investeringsstrategi som innebærer å velge en portefølje av verdipapirer basert på visse alternative vektingsordninger, i stedet for tradisjonell vekting av markedsverdi.

Målet med smart betainvestering er å overgå tradisjonelle markedsverdivektede indekser, samtidig som det gir bred markedseksponering og lavere volatilitet enn aktive investeringsstrategier.

Smarte betastrategier kan brukes i både aksje- og renteporteføljer. Vanlige equity smarte betastrategier inkluderer verdi, momentum, størrelse og lav volatilitet. Smarte betastrategier med fast inntekt inkluderer sikt, kreditt og kvalitet.

Et eksempel på en smart betastrategi vil være å overvekte aksjer med høyt momentum og undervektige aksjer med lavt momentum.

Det er en rekke ulike smarte beta-strategier som er utviklet, og den spesifikke strategien som brukes vil avhenge av investorens mål og risikotoleranse.

Hva menes med smart beta?

Smart beta er en investeringsstrategi som tar sikte på å gi høyere avkastning enn tradisjonelle markedsverdivektede indeksfond, samtidig som den opprettholder lav volatilitet og lav korrelasjon til det bredere markedet.

Smarte betafond gjør dette vanligvis ved å vekte porteføljene sine i henhold til faktorer som verdi, momentum eller størrelse. For eksempel vil et verdivektet smart betafond overvekte aksjer som er billige i forhold til inntjening eller bokført verdi, mens et momentumvektet fond vil overvekte aksjer som har klart seg bedre enn markedet.

Håpet er at ved å vippe porteføljene sine mot disse faktorene, kan smarte betafond oppnå høyere avkastning enn tradisjonelle indeksfond, samtidig som de gir diversifisering og lav volatilitet.

Det finnes mange forskjellige smarte betastrategier, og det kan være vanskelig å vite hvilken som er riktig for deg. Det er imidlertid noen generelle prinsipper du kan bruke for å velge den beste smarte betastrategien for dine behov.

Først må du sørge for at du forstår faktorene som fondet vekter porteføljen mot. Bruker fondet én enkelt faktor, eller en kombinasjon av faktorer? Hva er fondets historiske resultater? Hvordan er det sammenlignet med tradisjonelle indeksfond og andre smarte betastrategier?

For det andre, sørg for at fondet er godt diversifisert. Et smart betafond som er fokusert på én enkelt faktor, vil sannsynligvis være mer volatilt enn et fond som er diversifisert over flere faktorer.

Til slutt, sørg for at gebyrene er rimelige. Smarte betastrategier kan være dyre, så du vil være sikker på at du ikke betaler for mye i gebyrer.

Generelt kan smarte betastrategier være en fin måte å øke avkastningen på samtidig som du opprettholder diversifisering og lav volatilitet. Det er imidlertid viktig å gjøre research og sørge for at du forstår faktorene som fondet vekter porteføljen mot.

Hvem har laget begrepet smart beta?

Det finnes ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet, siden begrepet "smart beta" brukes noe uformelt og ikke har noen presis definisjon. Imidlertid er det generelt enighet om at begrepet ble laget på begynnelsen av 2000-tallet, med en av de tidligste bruksområdene som dukket opp i en artikkel fra 2002 av Gary P. Brinson, L. Randolph Hood og Gilbert L. Beebower.

Hva er et eksempel på teknisk analyse?

Teknisk analyse er en metode for å evaluere verdipapirer ved å analysere statistikken generert av markedsaktivitet, som tidligere priser og volum. Tekniske analytikere mener at de kollektive handlingene til alle deltakerne i markedet nøyaktig gjenspeiler all relevant informasjon, og tildeler derfor kontinuerlig en rettferdig markedsverdi til verdipapirer.

Teknisk analyse er mye brukt blant tradere og investorer på alle erfaringsnivåer. Det er mange forskjellige teknikker som kan brukes, men all teknisk analyse koker ned til to nøkkeltilnærminger: trendfølge og gjennomsnittlig reversering.

Trendfølging er en teknikk som prøver å identifisere begynnelsen på nye trender og kjøre dem så lenge som mulig. Tanken er å kjøpe når prisene går opp og selge når de går ned.

Gjennomsnittlig reversion er en teknikk som prøver å identifisere når prisene har avviket fra deres langsiktige gjennomsnitt, og deretter handle i motsatt retning. Tanken er å kjøpe når prisene er lave og selge når de er høye.

Både trendfølge og gjennomsnittlig reversion er gyldige tilnærminger, men de gir ofte motstridende signaler. Som et resultat bruker mange tradere en kombinasjon av begge teknikkene for å ta handelsbeslutninger.

Her er et enkelt eksempel på hvordan teknisk analyse kan brukes til å handle finansmarkedene:

Anta at du ser på et diagram over prisen på en aksje det siste året. Du merker at aksjen har vært i en sterk opptrend, men i løpet av de siste ukene har kursen konsolidert seg nær toppen av intervallet.

Du bestemmer deg for å bruke teknisk analyse for å hjelpe deg med å ta en handelsbeslutning.

Først ser du på trenden. Den langsiktige oppgående trenden antyder at aksjen fortsatt er i en bullish fase og at prisene sannsynligvis vil fortsette å stige.

Den nylige konsolideringen nær toppen av serien tyder imidlertid på at oksene mister dampen og at prisene snart kan begynne å falle.

Deretter ser du på prisnivået. Aksjen er

Hvorfor er teknisk analyse viktig?

Teknisk analyse er et verktøy som tradere bruker til å evaluere investeringer og identifisere handelsmuligheter ved å analysere statistiske trender samlet inn fra handelsaktivitet, som prisbevegelse og volum. Den kan brukes til å oppdage trender og støtte beslutningstaking med hensyn til når du skal kjøpe eller selge et verdipapir. Teknisk analyse er ikke begrenset til kartlegging, men inkluderer også bruk av indikatorer, oscillatorer og andre analytiske verktøy.

Hvilken teknisk analyse er best?

Det er ikke noe definitivt svar på dette spørsmålet, da forskjellige handelsmenn har forskjellige meninger om hva teknisk analyse er og hva som fungerer best for dem. Noen handelsmenn kan oppleve at det er mest effektivt å bruke en kombinasjon av forskjellige tekniske analyseteknikker, mens andre kanskje foretrekker å bruke bare en eller to. Til syvende og sist er det opp til den enkelte næringsdrivende å eksperimentere med ulike tekniske analyseteknikker og finne det som fungerer best for dem.