Stordriftsfordeler: årsaker og typer.
Hva er årsakene til stordriftsforstyrrelser i økonomi?
Det er flere potensielle årsaker til stordriftsforstyrrelser i økonomi. En årsak kan være avtagende skalaavkastning. Dette skjer når, etter hvert som produksjonen øker, den marginale (eller ekstra) utgangen fra en ekstra inngangsenhet avtar. For eksempel, hvis et firma bruker en enkelt produksjonsprosess for å produsere to forskjellige produkter, kan det i utgangspunktet oppleve stordriftsfordeler (dvs. at marginalkostnaden ved å produsere det andre produktet er lavere enn marginalkostnaden ved å produsere det første). Imidlertid vil firmaet på et tidspunkt nå punktet med avtagende avkastning, og marginalkostnaden ved å produsere ytterligere enheter av det andre produktet vil til slutt overstige marginalkostnaden ved å produsere det første produktet.
En annen potensiell årsak til stordriftsfordeler kan være de faste produksjonskostnadene. Dette er kostnader som ikke varierer med produksjonsnivået, for eksempel kostnadene ved å leie en fabrikk eller kostnadene ved å kjøpe maskiner. Etter hvert som produksjonen øker, må de faste kostnadene fordeles på et større antall enheter, og dette kan på sikt føre til høyere enhetskostnader.
En siste potensiell årsak til stordriftsfordeler kan være virkningen av monopolmakt. Hvis et firma har monopol på et bestemt produkt eller en bestemt tjeneste, kan det være i stand til å kreve høyere priser og tjene merfortjeneste. Imidlertid kan firmaet på et tidspunkt nå punktet med avtagende avkastning, og de høyere prisene vil til slutt føre til lavere etterspørsel og lavere fortjeneste.
Hva er de tre stordriftsfordelene?
Det er tre hovedtyper av stordriftsfordeler:
1. Interne stordriftsfordeler: Disse oppstår når en bedrift blir for stor og internt ineffektiv. For eksempel kan et firma bli for byråkratisk, med for mange lag i ledelsen. Dette kan føre til dårlig kommunikasjon og beslutningstaking, og mangel på fleksibilitet.
2. Eksterne stordriftsfordeler: Disse oppstår når et firma blir for stort og begynner å ha negative eksternaliteter på den bredere økonomien. For eksempel kan et firma forurense miljøet eller forårsake overbelastning.
3. Allokative stordriftsfordeler: Disse oppstår når en bedrift blir for stor og begynner å allokere ressurser ineffektivt. For eksempel kan et firma investere i for mye reklame eller ekspandere til nye markeder som ikke er lønnsomme.
Hva er stordriftsfordeler og -mangler PDF?
I mikroøkonomi er stordriftsfordeler kostnadsfordelene som bedrifter oppnår på grunn av sin størrelse. Stordriftsfordeler er omvendt: Når bedrifter vokser seg større, øker produksjonskostnadene per enhet.
Det er to hovedtyper av stordriftsfordeler:
Interne stordriftsfordeler: Dette er kostnadsbesparelser som følge av økt størrelse på et firma. For eksempel kan et stort firma være i stand til å dra nytte av stordriftsfordeler i produksjonen, der det kan produsere varer til en lavere kostnad per enhet enn et mindre firma.
Eksterne stordriftsfordeler: Dette er kostnadsbesparelser som skyldes at firmaet er en del av en større bransje eller markedsplass. For eksempel kan et firma dra nytte av eksterne stordriftsfordeler hvis det er i stand til å skaffe input til en lavere kostnad enn konkurrentene.
Det er også to hovedtyper av stordriftsfordeler:
Interne stordriftsfordeler: Dette er kostnadsøkninger som følge av økt størrelse på et firma. For eksempel kan et stort firma oppleve interne stordriftsfordeler på grunn av behovet for komplekse organisasjonsstrukturer og byråkratiske prosesser.
Eksterne stordriftsfordeler: Dette er kostnadsøkninger som skyldes at firmaet er en del av en større bransje eller markedsplass. For eksempel kan et firma oppleve eksterne stordriftsfordeler hvis det er lokalisert i en bransje med høye miljøkrav.
Hva er fordelene med stordriftsfordeler?
Det er flere fordeler med stordriftsfordeler. For det første kan stordriftsfordeler føre til økt effektivitet i produksjonen. Dette er fordi når bedrifter opplever stordriftsfordeler, blir de vanligvis tvunget til å revurdere produksjonsprosessene sine og gjøre endringer som fører til økt effektivitet.
For det andre kan stordriftsfordeler også føre til økt konkurranse. Når bedrifter opplever stordriftsfordeler, må de ofte senke prisene for å holde seg konkurransedyktige. Dette fører til økt konkurranse og kan til syvende og sist komme forbrukerne til gode ved å gi dem flere valgmuligheter og lavere priser.
For det tredje kan stordriftsforstyrrelser også stimulere til innovasjon. Når bedrifter opplever stordriftsfordeler, blir de ofte tvunget til å revurdere sine produkter og tjenester og gjøre endringer som fører til nye og innovative tilbud. Dette kan komme forbrukerne til gode ved å gi dem nye og innovative produkter og tjenester.
For det fjerde kan stordriftsfordeler også føre til forbedret kvalitet.Når bedrifter opplever stordriftsfordeler, blir de ofte tvunget til å revurdere produksjonsprosessene sine og gjøre endringer som fører til forbedret kvalitet. Dette kan være til fordel for forbrukerne ved å gi dem produkter og tjenester av høyere kvalitet.
Samlet sett kan fordelene med stordriftsfordeler være ganske betydelige. Stordriftsfordeler kan føre til økt effektivitet, økt konkurranse, økt innovasjon og bedre kvalitet. Disse fordelene kan til syvende og sist føre til bedre velferd for forbrukerne.
Hva er forskjellen mellom økonomiske og stordriftsfordeler?
Hovedforskjellen mellom økonomiske og stordriftsfordeler er at stordriftsfordeler refererer til kostnadsfordelene som et firma kan nyte godt av på grunn av sin størrelse, mens stordriftsfordeler refererer til de økte kostnadene som et firma kan møte når det vokser seg større.
Stordriftsfordeler oppstår når en bedrift er i stand til å produsere mer produksjon til en lavere kostnad per enhet. Dette kan skje av en rekke årsaker, inkludert økt spesialisering av arbeidskraft, bedre utnyttelse av kapitalutstyr og omfangsfordeler (dvs. muligheten til å produsere flere produkter ved bruk av samme produksjonsanlegg).
Stordriftsfordeler oppstår på den annen side når en bedrifts kostnader per enhet øker når den utvider produksjonen. Dette kan skje på grunn av en rekke faktorer, inkludert økte vanskeligheter med å koordinere og administrere en større arbeidsstyrke, avtagende skalaavkastning (dvs. punktet der marginalkostnaden ved å produsere en ekstra enhet produksjon begynner å overstige gjennomsnittskostnaden), og økte problemer med kommunikasjon og informasjonsbehandling.