Beslutningsanalyse (DA) er en systematisk prosess for å identifisere, analysere og evaluere mulige utfall av beslutninger for å velge den best mulige handlingsmåten. Det er et verktøy som kan brukes til å takle ethvert problem som involverer å ta en beslutning, enten det er en enkel avgjørelse som hva du skal ha til lunsj, eller en mer kompleks avgjørelse som hvilken bil du skal kjøpe, eller hvordan du skal svare på en krise.
Det er fire trinn i beslutningsanalyseprosessen:
1. Identifiser problemet og beslutningen som skal tas.
2. Identifiser mulige handlingsmåter.
3. Analyser de mulige resultatene av hvert handlingsforløp.
4. Velg den beste handlingen.
Det første trinnet er å identifisere problemet og avgjørelsen som skal tas. Dette kan virke som en enkel oppgave, men det er viktig å være så konkret og tydelig som mulig på hva som er problemet og hva beslutningen innebærer. For eksempel, hvis problemet er "Hva skal jeg gjøre med selskapets økonomiske problemer?" avgjørelsen kan være "Skal jeg si opp ansatte, stenge en fabrikk eller selge selskapet?"
Det andre trinnet er å identifisere mulige handlingsmåter. Dette innebærer brainstorming av alle mulige handlinger som kan tas som svar på problemet. For eksempel, hvis problemet er "Hva skal jeg gjøre med selskapets økonomiske problemer?" de mulige handlingene kan være "si opp ansatte, stenge en fabrikk, selge selskapet eller begjære seg konkurs."
Det tredje trinnet er å analysere de mulige resultatene av hvert handlingsforløp. Dette innebærer å evaluere risikoene og fordelene ved hver mulig handling. For eksempel, hvis problemet er "Hva skal jeg gjøre med selskapets økonomiske problemer?" de mulige utfallene av "permittere ansatte" kan være at det vil spare bedriften penger på kort sikt, men det kan skade ansattes moral og gjøre det vanskelig å rekruttere
Hva menes med begrepet beslutningsanalyse?
Beslutningsanalyse er en kvantitativ tilnærming til beslutningstaking som søker å identifisere og kvantifisere risikoene forbundet med ulike handlingsmåter. Det brukes ofte i næringsliv og økonomi for å hjelpe til med å velge det beste alternativet for en gitt situasjon.
Beslutningsanalyse involverer vanligvis fire trinn:
1. Identifisere mulige handlingsforløp
2. Identifisere tilknyttede risikoer og usikkerhetsmomenter
3. Kvantifisere de forventede resultatene av hvert handlingsforløp
4. Sammenligne de forventede resultatene for å finne det beste alternativet.
Det første trinnet er å identifisere mulige handlingsmåter. Dette innebærer vanligvis brainstorming eller bruk av et beslutningstre for å identifisere alle mulige alternativer.
Det andre trinnet er å identifisere de tilhørende risikoene og usikkerhetene. Dette trinnet krever en forståelse av de potensielle resultatene av hvert handlingsforløp og sannsynligheten for at disse utfallene inntreffer.
Det tredje trinnet er å kvantifisere de forventede resultatene av hvert handlingsforløp. Dette trinnet innebærer å tilordne numeriske verdier til resultatene og risikoene identifisert i de foregående trinnene.
Det fjerde og siste trinnet er å sammenligne de forventede resultatene av hvert handlingsforløp. Dette trinnet gir mulighet for en mer objektiv sammenligning av alternativene og kan bidra til å identifisere det beste alternativet for en gitt situasjon.
Hva er de 7 beslutningsverktøyene?
1. Risikoidentifikasjon
Det første trinnet i enhver risikostyringsprosess er å identifisere risikoene som må vurderes. Dette kan gjøres gjennom en rekke metoder, inkludert idédugnad, gjennomgang av tidligere erfaringer og gjennomføring av en fareanalyse.
2. Risikoanalyse
Når risikoene er identifisert, må de analyseres for å fastslå deres potensielle innvirkning og sannsynlighet for at de inntreffer. Denne informasjonen kan deretter brukes til å prioritere risikoene og utvikle en plan for å håndtere dem.
3. Risikokontroll
Neste trinn er å sette på plass kontroller for å redusere identifiserte risikoer. Dette kan innebære en rekke aktiviteter, som å implementere sikkerhetsprosedyrer, investere i forsikring og etablere beredskapsplaner.
4. Risikoovervåking
Etter at risikoene er kontrollert, er det viktig å overvåke dem løpende for å sikre at kontrollene er effektive og for å identifisere eventuelle nye risikoer som kan ha oppstått. Dette kan gjøres gjennom regelmessige revisjoner, gjennomganger og overvåking av nøkkelindikatorer.
5. Risikokommunikasjon
Risikostyring er ikke effektiv hvis personene som trenger å være klar over risikoene ikke er godt informert. Dette trinnet innebærer å kommunisere risikoene og kontrollene som er satt inn til alle relevante parter.
6. Aksept av risiko
I noen tilfeller er det kanskje ikke mulig å eliminere all risiko. I disse situasjonene må risikoen aksepteres og planlegges for å håndtere dem hvis de oppstår.Dette kan innebære ting som å sette av midler for å dekke potensielle tap eller etablere prosedyrer for å håndtere nødssituasjoner.
7. Risikovurdering
Risikostyringsprosessen er ikke statisk, men bør gjennomgås regelmessig for å sikre at den fortsatt er effektiv og relevant. Dette kan gjøres gjennom periodiske gjennomgangsmøter, revisjoner og implementering av tilbakemeldingsmekanismer.
Hva er de 5 typene for beslutningstaking?
De 5 typene beslutningstaking er:
1. Strategiske beslutninger
2. Taktiske beslutninger
3. Operasjonelle beslutninger
4. Økonomiske beslutninger
5. Beslutninger om risikostyring
Hva er verktøy for beslutningsanalyse?
Beslutningsanalyseverktøy brukes til å hjelpe ledere og andre beslutningstakere med å identifisere, analysere og velge mellom alternative handlingsmåter i lys av usikre fremtidige forhold.
Det finnes en rekke beslutningsanalyseverktøy tilgjengelig, hver med sine egne styrker og svakheter. Noen av de mer populære verktøyene inkluderer beslutningstrær, påvirkningsdiagrammer og Monte Carlo-simulering.
Beslutningstrær er en grafisk representasjon av mulige utfall av en beslutning og tilhørende sannsynligheter. De kan brukes til å hjelpe beslutningstakere med å identifisere risikoer og belønninger knyttet til hver mulig handlingsforløp.
Påvirkningsdiagrammer er en grafisk fremstilling av sammenhengene mellom ulike faktorer som påvirker en beslutning. De kan brukes til å hjelpe beslutningstakere å identifisere hvilke faktorer som er viktigst å vurdere når de skal ta en beslutning.
Monte Carlo-simulering er en statistisk teknikk som kan brukes til å generere mulige utfall av en beslutning. Den kan brukes til å hjelpe beslutningstakere med å identifisere risikoene og fordelene knyttet til hver mulig handlingsmåte.