Afghan Afghani (AFN) Definisjon

Afghansk afghani er valutaen i Afghanistan. Den er delt inn i 100 puls. Afghanien ble introdusert i 1925, og erstattet den afghanske rupien. Det var knyttet til det britiske pundet til pari frem til 1932, da de første afghanske myntene ble utstedt. Afghanien har vært knyttet til amerikanske dollar siden 2002. Hva heter en person fra Afghanistan? En person fra Afghanistan kalles en afghaner. Hvorfor er afghansk valuta sterkere enn Pakistan? Det er noen årsaker til dette. For det første har Afghanistan en mer robust og diversifisert økonomi enn Pakistan. Dette betyr at det er mer etterspørsel etter afghansk valuta, noe som øker verdien. For det andre har Afghanistans sentralbank vært mer vellykket i å administrere sin valuta enn Pakistans sentralbank. Dette har ført til at afghansk valuta er mer stabil, noe som igjen øker verdien. Til slutt, Afghanistan er ikke så avhengig av utenlandsk bistand som Pakistan er. Dette betyr at afghansk valuta er mindre sannsynlig å bli utsatt for devaluering på grunn av endringer i den globale økonomien eller utenlandske bistandsstrømmer.

Bruker Afghanistan Bitcoin?

Afghanistan har ingen offisiell valuta, og afghansk afghani (AFN) brukes uoffisielt. Bitcoin er foreløpig ikke akseptert som betaling i Afghanistan, men det er noen få bedrifter som aksepterer bitcoin som betaling, inkludert noen få restauranter og et hotell.

Er Afghanistan et fattig land?

Afghanistan er et landlåst land i Sentral-Asia med en befolkning på rundt 32 millioner. Landet grenser til Iran i vest, Pakistan i øst og nord, og Turkmenistan, Usbekistan og Tadsjikistan i nord. Terrenget i Afghanistan er for det meste fjellrike med sletter i nord og sørvest. Klimaet varierer fra tørt til halvtørt, med kalde vintre og varme somre.

Økonomien i Afghanistan er i stor grad basert på landbruk, og står for rundt 42 % av BNP og sysselsetter rundt 80 % av arbeidsstyrken. De viktigste avlingene er hvete, mais, ris, frukt, nøtter og grønnsaker. Landet har også betydelige forekomster av kobber, jernmalm, brunkull, naturgass og uran. Hovednæringene er gruvedrift, landbruk, bygg og anlegg og tepper.

Den afghanske regjeringen jobber med å forbedre landets infrastruktur og tiltrekke seg utenlandske investeringer, men de står overfor betydelige utfordringer. Disse inkluderer mangel på kvalifisert arbeidskraft, vedvarende usikkerhet, korrupsjon og mangel på åpenhet.

Afghanistan er et av verdens minst utviklede land og er rangert som 171. av 188 land på FNs utviklingsindeks. Landet har en høy fattigdomsrate, med 36,4 % av befolkningen som lever under den nasjonale fattigdomsgrensen i 2016. Forventet levealder er bare 60 år og spedbarnsdødeligheten er høy på 73 per 1000 levendefødte.

Til tross for disse utfordringene har Afghanistan gjort noen fremskritt de siste årene. Økonomien har vokst, om enn sakte, og sikkerhetssituasjonen har bedret seg noe. Den afghanske regjeringen jobber også for å forbedre utdanning og helsevesen, og for å redusere korrupsjon.

Hvorfor invaderte Russland Afghanistan?

Sovjetunionen invaderte Afghanistan 27. desember 1979. Invasjonen begynte to dager etter at den afghanske presidenten Hafizullah Amin ble styrtet i et kupp av sovjetstøttede støttespillere. Sovjetunionen rettferdiggjorde invasjonen med å hevde at de svarte på en forespørsel om hjelp fra den afghanske regjeringen.

Sovjetunionen hadde forsøkt å få innflytelse i Afghanistan i mange år. På 1970-tallet ble Sovjetunionen bekymret for den økende makten til islamske fundamentalister i regionen. Sovjetunionen støttet den afghanske regjeringen mot disse islamske opprørerne, kjent som mujahideen.

Sovjetunionen ønsket også å opprettholde sin innflytelse i regionen som et motstykke til USAs og Kinas økende makt. Sovjetunionen så på Afghanistan som et nøkkelland i sin strategi for å inneholde disse to maktene.

Sovjetunionen var ikke det eneste landet som var med i konflikten i Afghanistan. USA, Kina og Pakistan støttet alle mujahideen i deres kamp mot den sovjetstøttede afghanske regjeringen.

Sovjetunionens invasjon av Afghanistan førte til en lang og blodig krig. Sovjetunionen trakk seg ut av Afghanistan i 1989, men krigen fortsatte. Taliban, en militant islamsk gruppe, tok til slutt kontroll over Afghanistan i 1996. Taliban tillot al-Qaida, en terrororganisasjon, å operere i Afghanistan.

USA startet en militær kampanje mot Taliban og al-Qaida etter terrorangrepene 11. september 2001. USA og dets allierte kastet Taliban fra makten i 2001. Taliban har imidlertid fortsatt å kjempe en geriljakrig mot den afghanske regjeringen og de USA-ledede koalisjonsstyrkene.