Hva skjedde i 1945?
Frigjøringsdagen i Norge er 8. mai. Datoen markeres hvert år til minne om frigjøringen etter fem års tysk okkupasjon av Norge under andre verdenskrig fra 1940 til 1945.
Følgelig, hva var norges rolle under den kalde krigen?
Etter 2. verdenskrig var norsk utenrikspolitikk preget av det internasjonale klimaet som den kalde krigen skapte. Landets beliggenhet som naboland til Sovjetunionen var også viktig. Norge beveget seg i denne tiden fra brubyggingspolitikk til medlemskap i NATO med allierte våpen og øvelser på norsk jord. Hva koster du velferdsstaten? Alle som bor i Norge tar ut mer fra velferdsstaten, enn vi betaler inn i løpet av et helt liv. En gjennomsnittlig mann koster stat og kommune 3,1 millioner kroner i løpet av livet, mens kvinner koster i snitt 15,6 millioner. Det kom frem i perspektivmeldingen som regjeringen la frem før helgen.
Hvilke land har velferdsstater?
Velferdsstatskategori | Eksempler |
---|---|
Liberal velferdsstat | USA |
Sosialdemokratisk velferdsstat | Nordiske land |
Konservativ velferdsstat | Tyskland (Sosialstat) |
Følgelig, hvilke plikter har befolkningen i det norske velferdssamfunnet?
sosialpolitiske ordninger, som alders- og uførepensjon, arbeidsledighetstrygd og sosialstøtte; helse- og omsorgstjenester, som sykehus og aldershjem; utdanningsinstitusjoner, som skoler og universiteter; familiepolitiske ordninger, som barnetrygd, foreldrepermisjon og barnehager. Hva kjennetegner den nordiske velferdsstaten? Fellestrekk som ved den nordiske modellen som ofte trekkes fram er velferdsstat, trygder og pensjoner som i stor grad er skattefinansiert, stabil økonomi med stabil inflasjon og valutakurs, samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, svært lave inntektsforskjeller (internasjonalt sett), høy deltakelse
Hva kjennetegner den nordiske norske modellen bedriften?
Den norske modellen består av tre hovedkomponenter:
velferdsstaten med sine universelle velferdsytelser. økonomisk styring med pengepolitikk og finanspolitikk. et organisert arbeidsliv med en koordinert lønnsdannelse. Så hva mener vi med den nordiske modellen? «Den nordiske modellen» er et begrep som brukes for å beskrive de felles sosiale, politiske og økonomiske trekkene som preger de nordiske landene (Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige).
De nordiske landene har et lavt nivå på kriminalitet sammenlignet med mange andre land. De har også høye standarder på velferd, likestilling og demokrati.
De fleste av de nordiske landene har en høy grad av velferdsstat, der staten gir et omfattende sett med sosiale ytelser til innbyggerne. Dette inkluderer for eksempel gratis helsevesen, utdanning og barneomsorg.
De nordiske landene har også høye skatter og avgifter. Men disse pengene brukes til å finansiere et omfattende sett med offentlige tjenester og ytelser, noe som igjen bidrar til å styrke fellesskapet og øke levestandarden for alle.
Den nordiske modellen har vist seg å være vellykket i mange aspekter, og mange andre land har prøvd å etterligne den. Men det er verdt å merke seg at ikke alle aspekter av den nordiske modellen fungerer like godt i andre deler av verden.
For eksempel er
Og et annet spørsmål, hvem betaler velferdsstaten?
I dagens Norge er det velferdsstaten som betaler åtte av ti kroner, og ikke skattebetalerne, slik det skal være. De som betaler skatten får altfor få igjen for pengene sine, og velferdsstaten tømmer skattepengene før de kommer til å være til glede for skattebetalerne, som de er tiltenkt.
Det er mange årsaker til at skattepengene ikke kommer skattebetalerne til gode, eller rettere sagt, det er mange årsaker til at skattebetalerne ikke får det de har betalt for når de betaler skatt.
Én av disse årsakene er at det er for få som deltar i arbeidslivet.
De som ikke deltar i arbeidslivet, og dermed ikke betaler skatt til velferdsstaten, må ikke bare få en inntekt fra velferdsstaten, men de får også utbetalt en rekke andre ytelser, slik som barnetrygd, helse- og omsorgsytelser og boligstøtte.
I tillegg kommer de såkalte «passive inntektene». Dette er inntektene som ikke kommer fra arbeid, men fra penger som man får fra andre, for eksempel renteinntekter, ar