Hva går jamstillingsvedtaket ut på?

Jamstillingsvedtaket slo fast at bokmål og nynorsk er likeverdige målformer som skal være jamstilte skriftspråk i forvaltninga. Det var Ivar Aasen som gjorde grovarbeidet med å utforme det nynorske skriftspråket på attenhundretallet. Grunnlaget var materiale han hadde samlet fra dialektene.

Les mer

Hva var jamstillingsvedtaket 1885?

Jamstillingsvedtaket var eit vedtak i Stortinget i 1885 der det vart vedteke å «sidestille det norske Folkesprog» med «det almindelige Skrift- og Bogsprog», det som i dag er skriftspråka nynorsk og bokmål. Hvorfor var jamstillingsvedtaket viktig? Jamstillingsvedtaket står som eit viktig skiljemerke i norsk språkhistorie og eit fast referansepunkt i norsk språkpolitikk. Det fekk likevel ingen direkte konsekvensar, og vedtaket hadde sin viktigaste funksjon som brekkstong for seinare vedtak om å opne for nynorsk på ulike felt.

Hvorfor er 1885 et viktig år i norsk språkhistorie?

I 1885 kom jamstillingsvedtaket, som likestilte landsmålet med riksmålet som offisielt norsk skriftspråk. Aasens landsmål var egentlig ikke mye i bruk fram til det. Hva førte Jamstillingsvedtaket til? Vedtaket var ei oppmoding til den norske regjeringa: «Regjeringen anmodes om at træffe fornøden Forføining til, at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog.» Vedtaket førte til at landsmål, det seinare nynorsk, vart eit offisielt skriftspråk i Noreg.

Hvilke virkemidler ble tatt i bruk i 1938 reformen for å føre de to skriftspråkene nærmere hverandre?

Hvilke virkemidler ble tatt i bruk i 1938 reformen for å føre de to skriftspråkene nærmere hverandre? Bløte konsonanter ble harde, en god del ord ble fornorsket, og diftonger ble innført. Hva er Målparagrafen? Målparagrafen var paragrafen i folkeskulelovene som regulerte bruken av bokmål og nynorsk i undervisninga. Hovudprinsippa gjeld framleis og er i dag ein del av opplæringslova.

Hva bestemte Stortinget i 1885?

mai 1885 med 78 venstrestemmer (mot 31 høyrestemmer) som anmodet regjeringen «om at træffe fornøden Forføining til at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog». Vedtaket var et såkalt anmodningsvedtak, dvs. Hva var den dannede dagligtale? The danced daily talk was about the importance of family.

Så hvorfor ønsket arbeiderpartiet samnorsk?

Kort forklart for å integrere en minoritet i den norske nasjonen. I dette tilfellet den norsktalende minoriteten i Norge.
I en tid der det var få som snakket norsk ble det ansett som en viktig oppgave å gjøre nynorsken til et levende språk. Dette for å få til en fordeling av makt i Norge. Det er også i denne sammenhengen man kan forstå at arbeiderpartiet tok til orde for at nynorsk skulle være hovedspråket i Norge.
Dette sammen med at arbeiderpartiet ønsket å gi sosiale rettigheter til alle arbeiderne i Norge. Her ble det inkludert en språkpolitikk som skulle gi de norsktalende arbeiderne anledning til å være en del av den norske nasjonen.
En slik språkpolitikk ble etter hvert en viktig del av den norske politikken, og etterhvert ble nynorsk erklært som det andre hovedspråket i Norge.
I dag er det imidlertid få som ønsker at nynorsken skal være hovedspråket i Norge. Det er likevel mange som mener at det er viktig å bevare nynorsken som et levende språk i Norge.