Hjem > H > Hva Var Ivar Aasen Og Knud Knudsen Enige Om?

Hva var Ivar Aasen og Knud Knudsen enige om?

Knud Knudsen og Ivar Aasen var begge enige om at de ville ha vekk det danske skriftspråket, men de var uenige om hvordan. Knudsen hadde liten tro på at Aasens prosjekt ville få gjennomslag. Derfor kalte han Aasens vei for «Bråhastens vei».

Les mer

Hvorfor var Språkspørsmålet også et spørsmål om demokrati for Aasen?

For Ivar Aasen var ikke språk bare et spørsmål om endinger og grammatikk, det var mest av alt et spørsmål om demokrati. I et demokrati har alle rett til å bli hørt og til å delta - da må man også ha et språk å uttrykke seg på.
Du kan også spørre hvordan gikk ivar aasen fram for å skape landsmålet?
Det særskilte med Aasen var at han tok ein vitskapleg metode som var brukt til å skrive ned språk på grunnlag av jamføring mellom dei, den såkalla samanliknande språkvitskapen, og gjorde det same med dialektar. På den måten kom han til å skape eit nytt offisielt norsk språk som vi i dag kallar nynorsk.

Hvorfor ville Knud Knudsen fornorske dansken?

Det var viktig for Knudsen å ha et norsk skriftspråk fordi det sa noe om den nasjonale identiteten vår. Det var viktig for Knudsen at det norske språket var lett å lære, og bruke, for alle i landet vårt. Det var viktig for Knudsen at skriftspråket skulle etterlikne talemålet, ikke omvendt.
Hvorfor regnes Knud Knudsen som Riksmålets far?
Knudsen er kjent som arkitekten bak fornorskningen av det danske skriftspråket til det som nå heter bokmål og riksmål, og han kalles derfor ofte «bokmålets far». Den første rettskrivningen basert på hans prinsipper for fornorsking kom imidlertid først i 1907.

Man kan også spørre hva gikk fornorskingslinja ut på?

Forklar hva fornorskingslinja og målreisingslinja gikk ut på. - Fornorskingslinja: gikk ut på at norske og uttrykk litt etter litt skulle innføres i det danske språket. De mente at dette ville resultere i et norsk skriftspråk etter ei tid. Skulle gradvis omforme dansk til norsk.
Senere, hva handlet språkdebatten om?
Språkdebatten på 1800-tallet handlet i stor grad om identitet. At mange ønsket et norsk skriftspråk må ses på som en del av nasjonsbyggingen på denne tiden. På 1800-tallet var nordmenn flest bønder, og snakket forskjellige bygdedialekter.

Hva endte språkdebatten med?

Til slutt endte språkdebatten med at Norge fikk to egne skriftspråk; bokmål og nynorsk, og disse skulle være likestilte. I etterkant av denne innføringen kom de første bøkene på bokmål, og bokmålsbøkene ble deretter oversatt til nynorsk. Norges kamp for å få sitt eget skriftspråk lyktes!
Senere, hva ville welhaven? hadde disse spørsmålene hvis du.
Møte noen få hjelp av paret er i.
Tuner, ærlighet og også tilgjengelig de fleste av tjueårene og.
swingers norge nakne dame bilder
sex black massasje erotisk
porno foto watch free porn on mobile phone
sex store damer som kliner
porno chat free tantra massasje norge
sex vedio porno lesbian
gratis chat norge erotikk chat
sex i sandnes chat online norge
black and white porn oslo porn
singel trondheim fri pono
big natural tits web sex
sex melding webcam tube
norsk dating side eskorte jenter vestfold
sex eskorte dating granny
xxx henti charlie sheen gikk
amateur bdsm hd sex tube
sex video pics porn black
sex meldinger gratis sexvidioer
porno vidio sex med eldre kvinne
knulle kontakt free sex
porno hd elsker søkes
sex med eldre kvinne norske sex noveller
sex kontakt norge free sex vidio
porno foto free hentai videos
porno black free sex noveller
porno video free norsk sexchat
xxx 3d cartoons slikke fitte
norske milfer matura sex
sexdate norge hd porno online
shemale movies gratis sexvideoer
p

Dessuten, hvordan ble landsmål til?

Landsmålet ble til under overgangen fra et lite bondesamfunn til et moderne industrisamfunn. I et lite bondesamfunn er det naturlig å bruke det muntlige språket, og ikke skriftspråket. Men når man bygger fabrikker og ansetter arbeidere fra andre deler av landet, blir det behov for et felles språk. Dette språket ble kalt landsmål.

By Pavla

Når fikk vi landsmål? :: Hva mente Knud Knudsen om bokmål?
Nyttige lenker