Hvorfor beholde bokmål?

I 1814 kunne ikke nordmenn lese eller skrive norsk, for det fantes ikke et norsk skriftspråk. De måtte lese og skrive dansk. Til og med den norske Grunnloven ble skrevet på dansk. Å utvikle et eget norsk skriftspråk ble viktig for å skape felles, norsk identitet og selvfølelse etter at Norge ble selvstendig nasjon.

Les mer

Tilsvarende, hvorfor ønsket man å samle de to skriftspråkene til ett?

Mange var uenige om hvordan det nye skriftspråket skulle bli. Noen ville ha et litt fornorsket dansk, mens andre ville ha et helt nytt skriftspråk. Dette er mye av grunnen til hvorfor vi i dag har to forskjellige skriftspråk. En av de som støttet et litt fornorsket dansk, var læreren og språkforskeren, Knud Knudsen. Angående dette, hvorfor kunne vi ikke fortsette med dansk skriftspråk? Da Norge blei fritt fra Danmark, hadde vi hatt dansk som skriftspråk i flere århundrer, men det fantes en sterk idé blant oss nordmenn om at på samme vis som Norge var et eget land, og norsk kultur hadde en egenverdi, så var norsk et eget språk som måtte få sin egen skriftnorm.

Hvem ville beholde dansken i Norge?

Det første alternativet var å beholde dansk som skriftspråk. De fleste embetsmenn stemte for dette alternativet. De så på Danmark som en kulturnasjon, og ville beholde tett kontakt. En kjent person som stemte for dette alternativet, var dikteren Johan Sebastian Welhaven. Hvem fant opp skriftspråket? Historiens tidligste skriftspråk var kileskrift og ble første gang nedfelt i Mesopotamia (deler av dagens Irak, Kuwait og Syria) i 3400 f.Kr. Språket ble utviklet av oldtidsfolket sumererne, som brukte tilspissede siv for å trykke skrifttegnene ned i leirtavlene.

Hvorfor ville man fornorske dansken?

Knud Knudsen og fornorsket dansk

Han ville gjøre det lettere med rettskriving. Siden han var lærer, la han merke til hvordan elevene ikke klarte å huske hvordan man skrev mange ord. Han ville fornorske dansken, gjøre den mest mulig lik hvordan vi uttaler ord. Hvorfor ville Knud Knudsen ha bokmål? Rundt 1900 fikk det navnet riksmål, og i dag kunne det heller kalles (talt) bokmål, i tråd med det offisielle navnet på det skriftspråket det svarer til. Grunnen til at Knudsen ville at skriftspråket skulle avspeile dannet dagligtale, var at han regna det som mer realistisk enn Aasens konstruerte bygdemålsstandard.

Følgelig, hva er forskjellen på riksmål og landsmål?

Riksmål og landsmål var navnene på de to offisielle norske språkformene fram til 1929. Navnene ble da endret til bokmål og nynorsk. Følgelig, hvorfor og hvordan ble nynorsk til? Nynorsken blir først og fremst brukt i Vestlandet, med noe bruk i Trøndelag, mens bokmålen er mest brukt i Østlandet, i Nord-Norge og i Sør-Norge. Bokmål og nynorsk har i de aller fleste tilfeller lik betydning, men det er likevel en del ord som er forskjellige. Bokmål og nynorsk har også ulik skrivemåte.
Nynorsken er en språkvariant som ble dannet på 1900-tallet, og den ble offisielt anerkjent som et språk i 1929. Nynorsken er altså ikke noe gammelt språk, selv om det har røtter helt tilbake til norsk muntlig tradisjon. I dag er nynorsken det nest mest brukte språket i Norge, etter bokmål. Det er først og fremst i Vestlandet nynorsken er i bruk, og det er også der det blir undervist mest i nynorsk.
Nynorsken ble til av språkstrid. På 1800- og 1900-tallet var det to store språkstrid om hvilket språk som skulle brukes i Norge. Den første språkstriden handlet om hvilket språk som skulle brukes, dvs. om det skulle være riksmål eller landsmål. Riks

Følgelig, hvorfor fikk vi nynorsk?

Nynorsk var ikke et festlig prosjekt. Det var ikke en gjeng som satt på en pub og hadde kreative ideer. Det var ikke en og en halv million mennesker som skrev en avstemning og stemte på nynorsk.
Nynorsk ble til fordi en gjeng med politikere bestemte det. Det var ikke et politisk prosjekt heller. Det var et prosjekt for å sikre at Norge fortsatt ville være et land.
Nynorsk ble til fordi Norge hadde to språk, bokmål og nynorsk. Bokmål var det offisielle språket, og nynorsk var det språket som folk flest snakket.
Nynorsk ble til fordi Norge hadde to språk, bokmål og nynorsk. Bokmål var det offisielle språket, og nynorsk var det språket som folk flest snakket.
Det var ikke en og en halv million mennesker som skrev en avstemning og stemte på nynorsk.
Nynorsk ble til fordi Norge hadde to språk, bokmål og nynorsk. Bokmål var det offisielle språket, og nynorsk var det språket som folk flest snakket.
Nynorsk ble til fordi Norge hadde to språk, bokmål og nynorsk.