Hvordan påvirker slang språket vårt?

Språket er en identitetsmarkør. Det vil si at måten vi bruker språket på, signaliserer både hvem vi er, hvem vi ønsker å være, hvilke sosiale grupper vi tilhører, og hvilke grupper vi identifiserer oss med.

Les mer

Du kan også spørre hvordan blir vi påvirket av sosiale medier?

Jenter og gutter påvirkes ulikt av sosiale og digitale medier. Angst, depresjon og dårlig selvbilde rammer oftere jenter enn gutter, mens aggressive reaksjoner og atferdsvansker rammer gutter hyppigst. Ta dette i betraktning, hvordan kommunikasjon påvirkes av sosiale faktorer? Status er en faktor som kan påvirke kommunikasjonen mellom oss. Det påvirker både hvordan vi bruker språket, gjennom sosiolekter, og hva slags holdninger vi har til den vi kommuniserer med. Det å ha høy status øker troverdigheten til den som kommuniserer, og det motsatte skjer ved lav status.

Hvordan kommuniserer vi på sosiale medier?

Her kan de for eksempel dele informasjon, utveksle erfaringer, diskutere, legge ut bilder og videoer, og spille spill. Språket i sosiale medier er gjerne metaforisk. På Facebook har du mange ”venner”, men ”venner” på Facebook er ikke det samme som venner i det virkelige livet. Hvor mange engelske lånord i norsk? 530 engelske lånord som da var i bruk i norsk (English Loan-words in Modern Norwegian, Oxford University Press og Johan Grundt Tanum Forlag).

Hvordan blir norsk påvirket av engelsk?

Engelsk er det språket som påvirker norsk mest. Uttrykk som " å chille", "joine" og "chatte" forekommer hyppig i ungdomspraten. Det er heller ikke vanskelig å se hvor uttrykk som "Han ruler!" eller "Den boka suger!" stammer fra. Det er ikke fullt så vanlig at voksne bruker slike ord og uttrykk. Hvordan har det norske språket endret seg? For språket vårt blir påvirket og forandret hele tiden, ikke minst på grunn av den store flommen av mennesker som strømmer til landet vårt fra alle verdens grenser. De er med på å globalisere det norske språket. I arbeidslivet blir flere og flere mennesker en del av globaliseringen til det norske språket.

Hvordan har innvandring påvirket norsk språk?

Strømmen med flyktninger økte og innvandrere påvirket det norske språket og resultatet ble de vi begynte å kalle kebabnorsk. Uttrykk som innvandrere ikke kunne på norsk ble byttet ut med arabiske ord, og ble flettet inn i norsken. På fagspråket kan det kalles multietnisk ungdomsspråk. Angående dette, hva mener vi med regionalisering når vi snakker om talemålsutvikling? Mener vi at det er viktig å bevare lokale språksorter og språktradisjoner, eller mener vi at vi skal jobbe for å oppnå én felles språkstandard for hele Norge?
For meg virker det svært interessant å tenke på hva det er som gjør at noen språktradisjoner varer i århundrer, mens andre forsvinner, og hva det er som gjør at noen språktradisjoner kan overleve på tvers av hundrevis av år, mens andre ikke. Er det min erfaring med norsk som gjør at jeg er litt mer tilbøyelig til å bli en regionalisert språkbruker, mens jeg kanskje er litt mer utsatt for å bli en språkstandardisert språkbruker, og hva gjør det at jeg er en regionalisert språkbruker i dag? Jeg tror det er litt mer komplekst enn det, og det er også en spørsmål om hva som er viktig for meg å bevare, og hva som er det viktigste for meg å endre.
Det er mange faktorer som spiller inn når det gjelder hvordan vi velger å bruke språket vårt, og det er ikke alltid vi er bevisst på disse faktorene. K

Hva betyr AVOR kebabnorsk?

Det er ikke helt klart hva AVOR betyr, men det er antatt å være en forkortelse for "all-purpose vegetable oil replacement." Det er et erstatningsprodukt for vegetabilsk olje som kan brukes til steking, baking, sautering og marinering.