Skal en fagartikkel være objektiv?

Alle fagartikler må ikke være drøftende, men å ha en innfallsvinkel som ser på ulike sider av en sak, er alltid en fordel. Mange tror at det å drøfte betyr at du må være helt objektiv og holde egne meninger utenfor, men dette er ikke riktig.

Les mer

Hva er objektiv informasjon i en fagartikkel?

Det som kjennetegner akademisk skriving, er først og fremst at den er objektiv og saklig. Det betyr ikke at du ikke har lov til mene noe når du skriver akademisk, men du må holde disse meningene i bakgrunnen. Hovedformålet er nemlig å opplyse om eller drøfte et emne. Senere, hva er oppbygging av tekst? Det betyr at teksten må være ryddig og organisert, både når det gjelder innhold, struktur og ytre oppsett. Teksten må deles opp i avsnitt, det bør være en innledning, en hoveddel og en avslutning. Dessuten bør leseren ha en følelse av at teksten er planlagt og gjennomtenkt og at den innbyr til lesing.

Så hvordan kan en innledning starte?

Innledningen bør, sammen med tittelen, fortelle leseren hva den drøftende artikkelen handler om. Her bruker vi to eksempler: Du har valgt tittelen Bør unge menn vente med å få lappen til de er 23 år? I innledningen kan du kort informere om bakgrunnen for at du stiller dette spørsmålet. Dessuten, hvordan starte en god artikkel? Hvordan skrive innledning til en artikkel? I en fagartikkel bør innledningen si noe om hva resten av teksten vil handle om, slik at leseren enkelt kan avgjøre om teksten er verdt å lese. Begynnelsen av innledningen kan gjerne være generell, slik at de viktige argumentene ikke avsløres allerede her.

Senere, hvordan lage gode temasetninger?

Du skiller avsnittene fra hverandre ved å hoppe over ei linje når du skriver. Den første setningen i avsnittet kalles temasetningen. Her skriver du argumentet ditt, og nå blir det viktig at hele resten av avsnittet handler om dette temaet, eller om dette argumentet. På den måten binder du teksten din sammen. Så hva er forskjellen på en temasetning og en kommentarsetning? Hva er en kommentarsetning? Etter temasetningen kommer en eller flere kommentarsetninger som støtter og underbygger temasetningen. Kommentarsetninger gir mer faktainformasjon, detaljer og viser gjerne til eksempler.

Hva er Setningsstartere?

Setningsstartere er gode hjelpere når du skriver tekster. De er som navnet sier, gode måter å starte setninger på. Med en god setningsstarter vil du på en enkel og direkte måte lede leseren til det du vil si. Setningsstartere gir en ramme rundt innholdet du vil fortelle til leseren av teksten. Derav, hvordan drøfte akademisk eksempel? Når man diskuterer et akademisk eksempel, går man igennem det grundigt for at forstå alle aspekter af det. Man kan spørge sig selv og andre om, hvad der skete, og hvorfor det skete. Man kan også undersøge, hvilke konsekvenser det havde, og hvad der kunne have været gjort anderledes.

Følgelig, kan man bruke jeg i drøfting?

I drøftinger kan man bruke jeg, men det er ikke alltid det er den beste måten å gjøre det på. Å bruke jeg kan virke for selvsikker og kan få deg til å virke som om du ikke tar andres meninger i betraktning. Det er bedre å bruke vi i drøftinger, slik at det virker som om du er mer enig med de andre.