Giftpille: En forsvarsstrategi og plan for aksjonærrettigheter

. Giftpille: En forsvarsstrategi og plan for aksjonærrettigheter.

Hvorfor bruker giftpiller foretrukket lager?

Det er noen få grunner til at giftpiller bruker foretrukket lager.

For det første har preferanseaksjer generelt et høyere krav på et selskaps eiendeler og inntjening enn ordinære aksjer, så hvis et selskap skulle kjøpes, vil det være mer sannsynlig at de foretrukne aksjonærene mottar en form for betaling enn vanlige aksjonærer.

For det andre, fordi foretrukket aksje vanligvis betaler utbytte til en fast rente, vil utbyttebetalingene være mer forutsigbare for kjøperen, noe som gjør det lettere å forutsi selskapets inntjening.

Til slutt, preferanseaksjer er ofte mindre volatile enn ordinære aksjer, så det er mindre sannsynlig at kjøperen vil oppleve et plutselig fall i verdien av investeringen.

Hvem oppfant giftpillen?

Giftpillen er en taktikk som brukes av selskaper for å gjøre seg mindre attraktive for potensielle oppkjøpere. Giftpillen er vanligvis i form av en bestemmelse i selskapets charter som gjør at aksjonærene kan kjøpe flere aksjer til rabattert pris dersom selskapet kjøpes opp. Denne bestemmelsen gjør selskapets aksjer mindre attraktive for potensielle erververe, fordi de må betale en høyere pris per aksje for å kjøpe selskapet.

Giftpillen ble først brukt på 1980-tallet, og har blitt brukt av mange selskaper siden den gang. Hva er en giftpille i selskapsrett? En giftpille er en vanlig taktikk som brukes av selskaper for å avskrekke fiendtlige overtakelser. En giftpille er i hovedsak en bestemmelse i et selskaps charter som gjør et overtakelsesforsøk svært kostbart for den potensielle erververen. For eksempel kan et selskap utstede nye aksjer som bare kan kjøpes av de nåværende aksjonærene, noe som gjør det svært vanskelig og dyrt for en utenforstående å ta kontroll over selskapet.

Hvilken effekt ville en giftpille ha på verdien av aksjene for aksjonærene?

En giftpille er en type anti-oppkjøpsforsvar som lar et selskap gjøre seg mindre attraktivt for en erverver ved å utstede nye aksjer til eksisterende aksjonærer. Dette utvanner eierandelen til den potensielle erververen, og gjør det vanskeligere og dyrere å overta selskapet.

Giftpiller er ofte kontroversielle fordi de kan brukes til å forankre den sittende ledelsen, selv om en overtakelse vil være fordelaktig for aksjonærene. Av denne grunn blir giftpiller ofte motarbeidet av aktivistiske investorer.

Hvis et selskap tar i bruk en giftpille, er det generelt dårlige nyheter for aksjonærene. Giftpillen gjør selskapet mindre attraktivt for potensielle oppkjøpere, og reduserer dermed sannsynligheten for en overtakelse som vil være fordelaktig for aksjonærene. I tillegg kan giftpillen gjøre det vanskeligere for aksjonærene å selge sine aksjer på det åpne markedet.

Hva er beskyttelse mot overtakelse Hva er de for?

Det finnes en rekke anti-overtakelsesvern som kan brukes av et selskap for å gjøre et overtakelsesforsøk vanskeligere, og derfor mindre attraktivt, for potensielle erververe. De vanligste av disse forsvarene er den såkalte "giftpillen" og den "hvite ridderen".

Giftpilleforsvaret brukes vanligvis når en bedrift blir kontaktet av en uønsket frier. Under dette forsvaret vedtar selskapet en plan som vil gjøre oppkjøpet mye dyrere for kjøperen. For eksempel kan selskapet utstede nye aksjer som vil virke utvannende på kjøperens beholdning. Alternativt kan selskapet godta å bli kjøpt opp av en "hvit ridder"-budgiver til en høyere pris, noe som gjør det opprinnelige tilbudet mindre attraktivt.

Det hvite ridderforsvaret brukes når et selskap står overfor et fiendtlig overtakelsesforsøk. Under dette forsvaret oppsøker selskapet en vennlig innkjøper som er villig til å betale en høyere pris for selskapet enn den fiendtlige budgiveren. Dette gjør det fiendtlige tilbudet mindre attraktivt og gir selskapet tid til å forhandle frem en bedre avtale.

Det finnes en rekke andre, mindre vanlige, anti-overtakelsesvern som bedrifter kan bruke. Disse inkluderer "staggered board"-forsvaret, der selskapets styre velges for perioder med forskjellig lengde, noe som gjør det vanskeligere for en fiendtlig budgiver å få kontroll; «Golden Parachute»-forsvaret, der selskapets ledere får store sluttpakker som gjør en overtakelse mindre attraktiv; og «lockup»-forsvaret, der selskapets aksjonærer samtykker i å ikke selge aksjene sine i en periode, noe som gjør en overtakelse vanskeligere.